Forundret over Norad og Misjonsalliansen
Strømmestiftelsen kunngjorde nylig at de trekker seg ut av Sør-Amerika for å konsentrere sitt arbeid om fattige afrikanske land. Det resulterte i uventede kommentarer.
Avdelingsdirektør Wenche Fone i Norad uttalte sist uke til Kristelig Pressekontor at de ikke er så opptatt av geografi som av kvalitet i bistanden. Da reagerte de ved Strømmestiftelsens hovedkontor i Kristiansand.
Forbløffelse
Annonse
Markeds- og kommunikasjonssjef Gase Handeland i Strømmestiftelsen innrømmer at det oppsto en viss undring da de leste uttalelsen fra Fone. Han mener den står i sterk kontrast til Stortingsmelding nr. 17 om Partnerland i utviklingspolitikken som kom i juni. Der framkommer det tydelig at landkonsentrasjon er et mål, og oversikten over bistandsland viser også at det er i denne retningen det går.
– Hvis man leser Norads egen oppsummering av bistanden i 2017, så er Norad-direktøren sitert på at Norge har lykkes med å konsentrere bistanden. Og antall samarbeidsland de siste årene, fra 113 til 87, sier han til KPK.
– Vi forstår derfor ikke hvorfor det plutselig uttales at geografisk konsentrasjon ikke er så viktig for Norad, sier han og fortsetter:
– Vår oppfatning er at norske myndigheter, med Utenriksdepartementet og Norad i spissen, nettopp ønsker at vi skal tilrettelegge for geografisk konsentrasjon. I det perspektivet er det rart at Fone sier at de ikke er så opptatt av geografi. Vi har jo mottatt mange signaler som absolutt understreker at konsentrasjon er ønskelig, påpeker Handeland.
Vil bli gode
– Er Strømmestiftelsen også blant «de snille i klassen» på dette feltet?
– For oss handler det om at hvis vi skal bli gode på noe, så må vi ikke smøre oss for tynt utover. Vi prøver å konsentrere innsatsen for å få mest mulig fattigdomsbekjempelse igjen for hver krone. Det gir også bedre oversikt over arbeidet vi driver. Hovedårsaken til at vi for vår del trekker oss ut nå, er at vi mener det finnes andre steder som trenger bistand mer enn Sør-Amerika framover, sier Handeland.
Han peker på tallene i FNs siste fattigdomsoversikt. Der oppgis det at et land som Niger, der Strømmestiftelsen nå skal prioritere, har en befolkningsandel på 44,5 prosent som lever i ekstrem fattigdom. I Peru, der de har jobbet i nesten 40 år, lever til sammenligning nå 3,5 prosent av innbyggerne i ekstrem fattigdom. Det var mer fattigdom der før.
Annonse
– Tar litt hardt i
Han avlegger også bistandskollega Misjonsalliansen en visitt etter artikkelen der det står at Misjonsalliansen finansierer sine prosjekter annerledes enn Strømmestiftelsen og anser seg mindre avhengig av Norad-støtte enn andre aktører.
– Vi tenker at her tar Misjonsalliansen litt hardt i. Hvis du tar utgangspunkt i 2017, så hadde vi inntekter på 105 millioner kroner som ikke var offentlige midler, mens Misjonsalliansen hadde 80,3 millioner. I 2016 var andelen offentlige midler i deres prosjekter på 39,9 prosent, mens vår andel var på 44 prosent. Vi mener derfor at det i dette bildet ikke er så stor forskjell på våre to organisasjoner, sier Handeland.
– Sivilsamfunnet unntatt
Avdelingsdirektør Wenche Fone svarer følgende på Strømmestiftelsens reaksjon.
– Det er riktig at Norge generelt ønsker landkonsentrasjon i bistanden, men det er et klart unntak for sivilsamfunnet. Dette er bestemt av Stortinget og det vi følger vi opp. Våre krav går på kvalitet, og vi vil selvsagt ha best mulig søknader. Der vi tror kvaliteten kan bli bedre gjennom konsentrasjon, oppfordrer vi til det. Bistand gjennom sivilt samfunn er nå på et høyt nivå, og det tror vi skyldes at de i større grad tenker på hva de skal være best på, framfor å spre seg for tynt utover.
