ENGASJERT: Tidligere leder i internasjonal avdeling, Hans Thore Løvaas vil bidra med innspill til analysen av den økonomiske situasjonen i Normisjon. – Jeg vil skrive til den nye økonomi og administrasjonssjefen, sier han.

Forutså store underskudd

Tidligere internasjonal leder i Normisjon ber organisasjonen omstrukturere etter at store deler av egenkapitalen er brukt opp.

Publisert Sist oppdatert

– Normisjon sentralt har vært et underskuddsforetak fra dag én. Etter 18 år har vi nådd bunnen med å bruke mesteparten av kapitalen; arvesølvet fra Santalgården og andre eiendommer. Nå må vi begynne å bygge opp på nytt og da bør vi se på organisasjonsstrukturen, sa Hans Thore Løvaas til generalforsamlingen på torsdag.

Løvaas var den første rektoren på misjonsskolen Gå Ut Senteret, da denne var lokalisert i Hurdal, og han har også vært internasjonal leder i Normisjon.

I innlegget sitt gjorde han det klart at han var glad for årsmeldingen og visjonsforedraget til generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland.

– Jeg er glad og takknemlig. Også er jeg glad for at det er en dypere erkjennelse fra Normisjon sentralt når det gjelder den økonomiske situasjonen, sa han med henvisning til landsstyret og hovedkontoret.

Underskudd i morselskapet

Før debatten hadde Trude Andersen, nytilsatt økonomi- og administrasjonsjef i Normisjon, presentert tallene for morselskapet til Normisjon. De viser et samlet underskudd på 50 millioner kroner i treårsperioden 2015 til 2018. Tallene inkluderer hovedkontoret med eiendomsavdelingen og internasjonal avdeling, men datterselskapene er ikke med. Underskuddet for hele Normisjon-konsernet er på det dobbelte i perioden, over 100 millioner kroner.

– Normisjon er ikke en strømlinjeformet misjonsorganisasjon. Det er en bevegelse som består av mange selvstendige enheter. Det er veldig mye innenfor Normisjon, men det er stiplede linjer, sa Løvaas som utløste både klapping og latter da han presenterte et svært detaljert, og synlig egenprodusert organisasjonskart.

– Landsstyret sitter på toppen og rår over lite. De rår over misjonsfeltene, men de rår ikke over alt det som er under disse «armene», sa Løvaas og pekte. – Sånn ble det etter fusjonsdiskusjonen. Jeg var sterkt i mot det og lagde beregninger som viste at det ville bli underskudd på opp mot 20 millioner kroner hvert år. Det har det jo omtrent blitt, sa han til ny latter fra salen.

Egen enhet

Løvaas tar til orde for å skille ut det internasjonale arbeidet slik at det blir en egen enhet som kan ha større herredømme over eget budsjett og egne rammer.

– Det er ingen god idé å redusere utearbeidet med 10 millioner årlig for å komme i balanse, slik landsstyret har foreslått. Det må være andre løsninger, sier han.

Løvaas er imponert over Kompis, givertjenesten for unge som bidrar med over 1,9 millioner kroner til et misjonsprosjekt i India:

– Det er et kjempegodt eksempel på potensialet vårt om vi fornyer enkeltmedlemskap og fast givertjeneste, sa Løvaas til Dagen etter generaldebatten.

– Flau

En annen som fikk stor applaus og tilrop var Kristian Moskvil, misjonær i Senegal.

– Jeg blir flau når jeg ser tallene. Penger er et vanskelig tema så jeg har tenkt å undervise litt, sa han, og høstet latter fra generalforsamlingen.

– Vi må hjelpe hverandre til å bli satt fri fra kjærlighet til penger. Det er Guds penger og vi er forvaltere. Vi er blitt forledet til å tro at vi skal gi etter hvor følelsesmessig sterkt vi blir berørt av en sak. Men når jeg kjøper aksjer i Equinor, blir jeg engasjert. Gir jeg penger til et leirsted, så blir jeg engasjert i leirstedet.

Moskvill sa at pengene har en tendens til å fange folk.

– Vi blir velsignet av å gi. Det har jeg erfart. Det er ikke nødvendigvis slik at en får så mange penger på konto, men en blir satt fri fra bekymringer og dårlig samvittighet.

Mangehodet troll

Olav Vold, tidligere misjonær i Bangladesh, kommenterte skrivet som delegatene fikk tilsendt før generalforsamlingen.

– Der står det at vi mangler økonomisk kompetanse og at en del regninger er betalt som ikke skulle ha blitt betalt sentralt. Det betyr at Normisjon har manglet kompetanse til økonomistyring, sa han.

Vold uttrykte glede for de nye medarbeiderne som er tilsatt på hovedkontoret.

– Jeg tror at når vi får kompetansen på plass så skal vi også få frukter av det. Nå er det vi giverne som får skylda for underskuddet, men dette er et mangehodet troll og vi må ta alle hodene, sa han.

Powered by Labrador CMS