Forventer at kulturministeren vil ta tros- og livssynsmiljøene på alvor

– Vi er glade for at vi får en statsråd som vil folkekirken vel, sier Frank Grimstad i KA om at Trine Skei Grande blir ny kulturminister.

Publisert Sist oppdatert

Direktøren for KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter uttrykker i en pressemelding at de forventer at Grande har en støttende tilnærming til tro og livssyn når hun nå går inn i rollen som kulturminister.

– Vi vet at Trine Skei Grande har et positivt forhold til Den norske kirke og dens rolle som folkekirke og til livssynsmangfold, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA.

Han er likevel tydelig på at ikke alle i partiet Venstre deler lederens syn på kirken.

– Hun bør ha et godt utgangspunkt for føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og jobbe for et livssynsåpent samfunn, selv om sterke krefter i partiet hennes jobber for et mer sekularistisk samfunn med dårligere rammevilkår for trossamfunn, fortsetter Grimstad.

– Håper hun tar høringssvar på alvor

Venstre-leder Trine Skei Grande overtar ansvaret for tros- og livssynspolitikken etter at hun ble presentert som kulturminister onsdag ettermiddag. Det blir dermed Grandes jobb å følge opp med en ferdig stortingsproposisjon for forslaget til ny lov om trossamfunn som nylig har vært på høring.

– Vi håper og tror at hun vil lytte til innspill fra tros- og livssynsmiljøene og at hun vil ta høringssvarene på alvor, sier Grimstad i pressemeldingen.

Kulturdepartementet også pålagt, etter et forslag fra Venstre, å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, med utgangspunktet i Stålsett-utvalgets rapport «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013.

Kulturministeren har også ansvar for kulturminnevernet, noe som berører et stort antall kirkebygg, samt for frivillighetspolitikken.

– Uklare signaler

Etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram søndag ettermiddag, mente KA den ga uklare signaler om trossamfunnenes rolle og finansiering, og etterlyste avklaring på sentrale punkter.

– Flere av punktene under «Tro og livssyn» i Jeløya-plattformen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, uttalte Frank Grimstad på KA sine nettsider dagen etter at plattformen var lagt fram.

Han merket seg særlig at regjeringen vil «fullføre skillet mellom stat og kirke.

– Betyr dette at Venstre har fått gjennomslag for sitt forslag om å endre Grunnloven? I så fall er det dramatisk og oppsiktsvekkende. Det representerer en helt ny politikk og et klart brudd med det som ligger til grunn for forslaget til ny trossamfunnslov, som nettopp har vært ute på høring, sier Grimstad.

Avviser grunnlovsendring

I Dagen avviser Trine Skei Grande at plattformen til den nye regjeringen representerer en endring i trospolitikken. Hun avviser også at det er bevisst valg at «kristen» kulturarv ikke er nevnt.

Venstres partiprogram fastslår at det er mål å «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven», men Grande sier hun ikke har noen ambisjoner om å endre Den norske kirkes særstilling i Grunnloven.

– Vi har ingen ambisjoner om å endre Grunnloven. Det må ligge i Stortinget og ikke her, sier Grande til Dagen.

Grande understreker at tro og livssyn er et viktig politikkområde selv om regjeringen har slått fast at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende».

– Del av det offentlige rom

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en uttalelse på Den norske kirkes nettside at det er uheldig at regjeringen ikke løfter tydeligere frem det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i sin erklæring.

– I Norge er tro og livssyn en naturlig del av det offentlige rom, og jeg har forventninger til at den nye regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, sier Raaum.

Hun forteller at hun ser frem til den bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk, som ivaretar både betydningen av tro og livssyn i samfunnet generelt, men også hva Den norske kirke betyr og har betydd.

– Det er mange privatsaker som også er en del av det offentlige rom og debatt. Det er mange punkter der vi beveger oss i en mer tolerant retning når det gjelder trosuttrykk, sier Grande til Dagen.

Powered by Labrador CMS