Forventet mer penger fra regjeringen. Må dekke underskuddet selv, svarer departementet

I fjor gikk Den norske kirke 70 millioner kroner i underskudd, og i år er det budsjettert med et underskudd på nesten 43 millioner, meldte Dagen tidligere i år.

Flere ganger har kirken henvendt seg til departementet og lagt frem sin sak, forklarer kirkerådsleder Harald Hegstad.

– Dette skyldes økning i pensjonskostnader. Det har ingen ting med dårlig økonomisk styring å gjøre, sier Hegstad til Dagen.

Utgiftene økte med 99 millioner kroner fra 2022 til 2023.

Av den grunn, hadde han håpet og forventet at staten skulle ta regningen og spytte inn ekstra penger gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Men da regjeringen la frem sitt forslag i forrige uke, var det ingen penger å spore.

Riktig nok ble det satt av 100 millioner til bevaring av gamle kirker, men det hjelper ikke på de økte pensjonsutgiftene.

Kan komme til å kutte i prestestillinger

Hegstad omtaler dette som en «alvorlig utvikling».

– Dette vil på sikt gå ut over vår egenkapital og føre til en reduksjon i prestestillinger, om det ikke kompenseres.

Om pengene uteblir, vil konsekvensen bli at det går utover en landsdekkende prestetjeneste, forklarer Hegstad.

For tiden gjøres det kutt i administrasjon, både i kirkerådets sekretariat og bispedømmekontorene, forklarer Hegstad.

– Vi prøver å dekke inn merkostnadene gjennom kutt, men klart det er grenser for hvor mye man kan kutte før det går ut over førstelinjetjenesten.

Må ta regningen selv

Avtalen, etter at det ble et skille mellom kirke og stat, har hele tiden har vært at Den norske kirke skal betale regningen for økte pensjonsutgifter selv, skriver Barne- og familiedepartementet i en e-post til Dagen.

Kirken er et selvstendig rettssubjekt som er ansvarlig for sine økonomiske forpliktelser og valg som påvirker disse, opplyser departementet.

«[E]ndringer i pensjonsforpliktelser og pensjons­premie etter utskillingen vil være kirkens ansvar. Dette vil alltid gjelde når endringen skyldes vedtak kirken selv gjør».

Det går frem av proposisjonen da kirkeloven skulle endres i 2016, og Den norske kirke skulle omgjøres til et selvstendig rettssubjekt.

«Etter departementets syn kan kirken heller ikke skjermes fra ansvaret for den usikkerheten for framtidige pensjonsforpliktelser som følger av selve valget av pensjonsordning», står det videre.

Opp til kirken hvordan de bruker pengene sine

I uttalelsen får kirken forståelse for at økte pensjonsforpliktelser kan oppleves krevende. Men der stopper sympatien.

«Det er opp til DNK som selvstendig rettssubjekt å bestemme hvilke kostnader det eventuelt skal kuttes i. Departementet legger til grunn at de prioriteringene Dnk må gjøre, blir så gode som mulige for folkekirken og at man i det lengste unngår kutt i prestestillinger og kirkelig aktivitet», skriver departementet.

– Vil det komme mer penger til høsten?

«Det må vi komme tilbake til», svarer departementet.

Fortsatt forventninger

Da Dagen omtalte kirkens massive underskudd i februar i år, ble det kommunisert at man ville unngå å kutte i prestestillinger.

Den norske kirke med flere titals millioner i underskudd

– Klarer man å unngå dette, med så betydelige underskudd, Hegstad?

– Det kan man ikke garantere. Det foregår allerede diskusjoner om kutt på ulike steder. Vi har som mål å legge frem et budsjett i balanse for 2025. Det er vi nødt til, men det fordrer også at støtten er på et nivå som gjør det mulig.

Det sier den nyvalgte kirkerådslederen, som forventer at pengene kommer på høstens nasjonalbudsjett.