Fra 20 til 3 minutter i dusjen. Men internatskolen deres får ingen strømstøtte

Tenåringer er kjent for å ta seg god tid i dusjen. Når Dagen møter fire av dem på en brygge sør for Bergen, har de nettopp kravlet opp av sjøen etter å ha tatt seg en forfriskende dukkert etter skoletid.

Hopper de i fjorden for å spare skolen for strømutgifter til varmt vann i dusjene?

Nei, fullt så god er historien ikke. Men bade i sjøen gjør de hele året – selv midt på kaldeste vinteren.

– Det er en sånn misjonsprosjektgreie som halve flokken er med på. Helårsbadingen gir sponsorinntekter, forklarer elevene.

– Midt på kaldeste vinteren også?

– Ja, unntatt når du er syk.

Carl Æneas Gravdal (15), Johannes Moldestad Oma (16), Vilde Paulsen (17) og Johannes Bergerud (17) entrer stupebrettet og tar seg en ny dukkert.

Vi er på Kongshaug musikkgymnas, en videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband. Alle de 123 elevene bor på internat, og strømforbruket er høyt. I vår fikk de strømstøtte, men nå er ordningen endret.

– Krevende vinter

I regjeringens siste forskrift om strømstøtte for frivillig sektor blir det presisert at «strømforbruk knyttet til utføring av offentlig lovpålagte oppgaver på oppdrag fra stat, fylkeskommune eller kommune» ikke skal kompenseres.

I Kristne friskolers forbund (KFF) er de dypt bekymret. Generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund forteller om mangedobling av strømutgiftene hos flere av deres medlemmer.

Strømkrisen: Denne kirken ber om hjelp med de høye regningene

– Uten strømstøtte er det mange av våre skoler som går en svært krevende vinter i møte. De jobber nå på spreng for å spare strøm, sier hun.

Mange vurderer sparetiltak på andre områder for å klare strømregningene.

– Men for å ha en forsvarlig og god skoledrift er det klart at tiltakene må være rasjonelle. Hvordan de skal klare det uten at det skal få konsekvenser for tilbudet til elevene, er svært vanskelig, mener generalsekretæren.

På Kongsghaug musikkgymnas tror rektor de skal klare seg en god stund selv om utgiftene skulle stige ytterligere. Eksperter antyder at strømprisen kan bli skyhøy denne vinteren.

Da kommer det godt med at skolen selv produserer en betydelig mengde strøm i et flunkende nytt solcelleanlegg. Hele taket på skolens hovedbygning er pepret med svarte, glinsende paneler som gjør solstråler om til energi.

– Vi ante ingenting om hva som skulle komme da vi tok beslutningen tidlig i fjor høst. Vi skulle uansett skifte tak, og solcelleløsningen ble ikke så mange hundre tusen dyrere enn et vanlig tak, sier rektor Henning Iversen.

– Men timingen ble jo ganske god, legger han til.

Godværet den siste tiden har gitt resultater.

– I dag var produksjonen oppe i 42 kilowatt på det meste, sier vaktmester Eilif Kåre Haugland.

Kirker og andre frivillige organisasjoner får 480 millioner i strømstøtte

I virkelig gode perioder kan produksjonen fra solcellene bli så stor at de gir mer enn de trenger. Da går overskuddsstrømmen ut på det store nettet, og skolen tjener penger som leverandør av en høyt priset vare.

Til vanlig er de likevel avhengig av å kjøpe strøm, men til en pris som ifølge rektor heldigvis er godt under spotpris og som er kommet i stand gjennom medlemskapet i innkjøpsordningen Knif.

Men solen skinner ikke alltid, og kristne friskoler har havnet i skyggen av tilskuddsordningene som for eksempel folkehøgskolene kommer inn under.

De typiske internatskolene kan få problemer utover i skoleåret, mener KFF.

– I tillegg til at energiprisene er svært krevende uten strømstøtte, gis det heller ikke støtte til internatdrift, påpeker Heggelund.

Hun synes det er underlig at en elev som velger å bo på internat er blant svært få privatpersoner som ikke får strømstøtte.

– Par med millioninntekter får strømstøtte, mens en elev som har valgt å gå på en internatskole får ikke. Det er dypt urettferdig og gir ingen mening, mener hun.

Kongshaug-rektoren tar kritikken et skritt videre:

– Vi subsidierer staten, sier Henning Iversen.

– Hvordan da?

– Hadde elevene våre bodd hjemme, ville staten tatt store deler av regningen for strømmen de bruker. Ved å bo på internat, blir staten spart for disse utgiftene, svarer Iversen.

Reagerer på at friskolene ikke får strømstøtte: – Uholdbar forskjellsbehandling

Hadde de bodd hjemme, ville de kanskje også brukt mer strøm enn på internatet. Ungdommene på brygga tørker av seg saltvannet og forteller at de har tatt rektors anmodninger på alvor. På morgensamlingene har han gjerne smuglet inn et budskap i tillegg til bibelordene.

– Vi har ikke pålagt noen å dusje mindre, bare oppfordret dem til å være bevisst på det, sier Iversen.

– Det er kjipt, for jeg liker å dusje lenge, sier Vilde Paulsen.

Nå dusjer hun tre ganger i uken, «to korte og en lang».

– Hva betyr kort dusj?

– Tre minutter. Og den lange er 10 minutter, svarer hun.

I sommerferien hjemme kunne Vilde glatt stå i dusjen i 20–30 minutter.

Carl Æneus Gravdal, Johannes Moldestad Oma og Johannes Bergerud bedyrer at de også har lyttet til rektors råd og kuttet kraftig ned på tiden i dusjen.

Bortsett fra mindre bruk av varmtvann, mener rektor og vaktmester at de ikke har så mye å gå på. Moderne, digitale styringssystemer sørger for at forbruket holdes nede. Varmepumper er installert i store deler av anlegget, og badstuen er stengt.

Skolen har i år et budsjett på 37 millioner kroner. Strømbudsjettet for inneværende år var på 800.000 kroner og er allerede oppbrukt. Foreløpig ser ikke Iversen at skolen med 123 elever og 40 ansatte er i fare.

Men det får ikke dagens regjering æren for.

– I år har de kuttet statsstøtten med nesten 7000 kroner per elev, mens det naturlige burde vært å øke denne. Måten regjeringen, og i særdeleshet undervisningsminister Tonje Brenna omtaler friskolene gir meg, og flere andre rektorer i friskolen, en følelse av at de helst vil bli kvitt oss. Til tross for dette mener jeg vi har en sunn økonomi og det midt i en situasjon der også matutgiftene øker sterkt. Men i år styrer vi mot et betydelig underskudd, sier han.

– Kan det bli aktuelt å øke elevbetalingen?

– En viss økning blir det nok - med tanke på økte mat- og strømpriser. Men det må vi nok se nærmere på. Vi har uansett forventninger om at statsstøtten vil øke noe til neste år, svarer Iversen.

Generalsekretæren i KFF har ikke gitt opp.

– Vårt håp er at finansministeren, som selv har gått på en av våre internatskoler, vil komme på banen og rette opp i dette. Det fortjener elevene, mener Jorunn Hallaråker Heggelund.