Fra 200 til 25 misjonærer på 40 år

Lamessa Endalew er første etiopier som er utnevnt til stedlig representant for norsk misjon i eget land. At han har denne stillingen, kan ses som et resultat av myndighetenes satsing på utdanning.

Agronomen har tidligere jobbet tre år ved Hovedkontoret til Norsk Luthersk Misjonssamband i Oslo og er ute i sin andre periode som misjonær for samme organisasjon. Han snakker fire språk og er gift med Mirjam Syltebø Endalew fra Romsdal.

Paret møttes i forbindelse med et jordbruksprosjekt i Blånildalen. Den gang jobbet Mirjam for Det Norske Misjonsselskap, mens Lamessa var leder for prosjektet som ble drevet av Mekane Yesus-kirken med støtte fra NMS.

Øvre middelklasse

Dagen møter dem i hovedstaden Addis Abeba, der de bor og arbeider. Da kronprinsparet besøkte norsk misjon i Etiopia i begynnelsen av november, hadde ekteparet det ærefulle oppdraget å ønske dem velkommen og geleide dem til bords. «Misjonsstasjonen» de bor på fremstår som en grønn og fredfull oase i en travel storby.

Mirjam og Lamessa arbeider i et land som har vært gjennom store endringer.

– Da jeg kom hit i 2000, så man bare «hvite» når man var ute og spiste på finere restauranter. I dag fins det en sterk øvre middelklasse i Etiopia. Det vises igjen også på de internasjonale skolene, forteller Mirjam.

Ekteparet ramser opp en rekke fremskritt i det som fortsatt er blant de 20 fattigste landene i verden: god infrastruktur og utbygging av mobil- og veinett er noen av dem.

Lamessa nevner konkret at helse­arbeidere i alle landsbyer følges opp av kommunen og på regionnivå. Det sikrer at alle barna får vaksinasjon.

– Selv om vi har hatt den verste tørken på mange år, er det få etiopiere som har sultet. Det er fordi myndighetene har bygd opp et system for utdeling av mat og vann til folk og dyr, sier han.

Tydelig skille

Etiopiske og norske myndigheter har satt som krav at religiøse organisasjoner skal ha et tydelig skille mellom misjonsforkynnelse og utviklingsarbeid. Endalew opplever ikke at det har vært et stort problem.

– Kirken har etablert en egen avdeling for bistandsarbeidet. Det har på mange måter vært positivt og har bidratt til ryddighet og fokus på kompetanse. Utviklingsprosjektene våre implementeres i samarbeid med denne avdelingen og helseprosjektene implementeres i samarbeid med Ministry of Health. De ansatte i prosjektene står selvsagt fritt til å være åpne om sin tro, enten de kommer fra Norge eller Etiopia. Mange er engasjert i sine lokale menigheter der de bor og arbeider.

Mirjam skyter inn at mange kristne er ansatt av myndighetene og arbeider som lærere eller helsearbeidere i muslimske områder. Der etablerer de menigheter.

– I praksis fungerer de som teltmakere, forteller hun.

Et stort fortrinn

Kirkens bistandsavdeling har mange ulike prosjekter, som vann, matvaresikkerhet, helse, utdanning, nødhjelp, barn med lærevansker, styrking av kvinners og barns levekår.

– Kirkens sterke nettverk gjennom menighetene lokalt er et stort fortrinn i bistandsarbeidet, mener han.

– Før satset organisasjonen sterkt på å bygge opp egne institusjoner, for eksempel sykehus og skoler. I dag arbeider vi mye tettere med lokale partnere og har fokus på å styrke sivilsamfunnet. Omtrent halvparten av misjonærene arbeider med diakonale prosjekter. De øvrige arbeider med teologisk utdannelse eller bibeloversettelse, sier Mirjam.

Tett samarbeid

I slutten av oktober skrev Bistandsaktuelt om et unikt samarbeid mellom NLM og etiopiske myndigheter. Tradisjonelt har vestlige misjonsorganisasjoner i afrikanske land drevet helse­tjenester selv eller samarbeidet med lokale, kristne søsterorganisasjoner.

Men i det sørvestlige Etiopia har NLM og den etiopiske stat etablert et tett samarbeid. Ved å øke antall fødsler på klinikk eller sykehus er mødredødeligheten mer enn halvert. De lokale helsestasjonene har blitt styrket, helsepersonell uten legeutdanning har fått opplæring i å utføre keisersnitt og sykepleiere og jordmødre har fått etterutdanning. Oppfølgingen skjer i regi av eksperter fra helseministeriet.

Det største­ misjonsfeltet

På 70-tallet var Etiopia det største misjonsfeltet i norsk historie med litt over 200 misjonærer. I dag har organisasjonen rundt 25 utsendinger. Dagen har snakket med flere tidligere misjonærer som er kritiske til nedtrappingen, men verken Lamessa eller Mirjam deler bekymringen.

– NLM har i dag rundt 140 misjonærer. 25 misjonærer utgjør sånn sett en relativt stor andel av det totale antall misjonærer. Vi opplever derfor ikke at Etiopia er nedprioritert i rekrutteringsarbeidet. Tvert imot satser vi nå sterkt flere steder i Øst-­Etiopia. I løpet av desember og januar får vi tre nye familier. I tillegg må vi huske på at misjonsarbeidet har endret seg. Kostnadene ved å sende ut norske misjonærer har økt mye, og i dag vurderes det nøye hvilke oppgaver misjonærene skal sendes for å utføre. Her i Etiopia får en for eksempel ikke arbeidstillatelse uten utdanning på mastergradsnivå. Oppgaver innen administrasjon og økonomi som det tidligere ble sendt misjonærer til å gjøre, utføres i dag av lokalt ansatte.

Til nye områder

– Hvilken rolle mener dere at norske misjonærer bør ha i Etiopia i fremtiden?

– NLM ønsker fortsatt å sende misjonærer med høy kompetanse og sterk bevissthet om kallet til å bringe evangeliet videre til mennesker og områder hvor Kristus ennå ikke er kjent. Dette vil fortsette både ved at misjonærene går til nye områder sammen med kirken og ved at misjonærene bidrar til kompetansebygging på misjon og møte mellom kulturer. På den måten utruster kirken til å gå videre med evangeliet, sier ekteparet.

Reportasjereisen til Etiopia skjer med støtte fra Digni.