Fra bønn til rave

Selv ikke bønnesamlingen er som bønnemøter flest. I et romslig og dunkelt belyst rom er det godstoler å sitte på, madrasser å ligge på, blafrende stearinlys, lavmælt lovsang over høyttalerne og bønneemner på en whiteboard-tavle.

«Be om at Gud skal møte hver eneste ungdom i kveld», lyder det første. Et titalls personer henholdsvis sitter, ligger og vandrer stille rundt i rommet. Noen over en åpen bibel.

Det er halvannen time til møtestart, men i kaféen er de første alt på plass. Det er boller og kakao å få kjøpt og spill på bordene. I foajeen går noen mer målbevisst rundt andre. Det er plakatbærerne. «Jesus elsker deg» står det på én, «Så godt å se deg», på en annen. Bærerne byr på gratis kjeks og gjerne en prat også.

– Det er første gang vi gjør det. Målet er rett og slett å spre kjærlighet, forklarer Siren Marie Auestad.

I møtesalen svetter Johannes Brekke med team over lydspakene. Kveldens utfordring er en trøblete monitor pluss at det er kommet en fiolin i tillegg til de vanlige instrumentene. «Men det fikser vi», forsikrer Johannes.

I lovsangsteamet går alt på skinner ifølge lovsangslederne Thea Solheim og Jan André Østevik.

– Vi merker stor forskjell på om vi husker å be før øvelsen eller ikke, forteller de.

Foajeen og kaféen fylles gradvis opp. Forventningene er høye, for Frik har nemlig hatt vinterferie en måned. Ryktene går om et nytt og enda bedre konsept.

Samarbeid

Dørene åpnes, nær 180 unge finner stoler i en halvmørk sal og nedtellingen begynner. Tre, to, en – der er Frik i gang! Lovsangsteamet setter i gang med «I am coming back to the start».

Historien om Frik er historien om frikirke-menigheten som hadde ledere, men ikke plass nok til ungdommene sine og pinsemenigheten som hadde ungdom og plass, men ikke ledere. Dermed valgte Tønsberg Frikirke og pinsevennene i Bykirken å samarbeide både om ungdoms- og konfirmantvirksomheten. Ifølge pastorene Morten Edvardsen og Bent Ove Myreng har det vært en lykkelig ordning i syv år.

Frik har imidlertid en lengre historie enn som så. Frivilligarbeider Bente Pladsen tok hovedansvaret for ungdomsarbeidet i Tønsberg Frikirke i 1999. Det gjorde hun etter å ha blitt inspirert av de unge i menigheten som ba om vekkelse for byen.

Antallet vokste, ungdomssamlingene rommet mer undervisning og lovsang og et nytt navn ble tatt i bruk: Frik.

Pladsen rekrutterte etter hvert Kristoffer Stokke som sivilarbeider. Stokke ble senere ungdomsarbeider og ungdomspastor i menigheten i tillegg til gründer av den årlige og tverrkirkelige ungdomsfestivalen «Get Focused». Festivalen arrangeres for 15. gang i år, og engasjerer mange frivillige fra Frik-miljøet.

Lovsang og misjon

Tilbake til Frik anno 2017. Møtelederne informerer om kveldens program.

– Dette blir dødsgøy!

Bønn følger: «Kjære pappa, vi ber om at du vil være med oss og forløse glede og frimodighet i kveld».

Halve salen følger oppfordringen. Så bryter lovsangen løs. «Fjellene vitner om din storhet, bølgene taler om din kraft. Her kan jeg hvile i din godhet for ingen er som deg».

Norske sanger veksler med engelske, høylytte med mer lavmælte melodier.

Ungdomsleder Birgitte Hammersbøen kommer opp. Hun ber og bruker de første minuttene til å forklare hvorfor Frik har hatt en ekstra lang vinterferie.

– Vi tror Gud ledet oss til det slik at vi kunne se Frik med nye øyne. Noen ganger er det bra å ta et steg tilbake og vurdere hva vi holder på med. Nå relanserer vi Frik, men som før vil vi først og fremst være et fellesskap ledet av Jesus.

Birgitte forteller deretter fra Kenya hvor en gruppe Frik-ungdommer brukte vinterferien til å bygge dumpehusker for barna på barnehjemmet der Tønsberg-misjonæren Kari Marte Brekke Kahoro jobber. De 19 ungdommene besøkte også et fengsel med 700 fanger. En av deltagerne, Øyvind Mathias Fadum, talte til fangene. Flere hundre rakk opp hånda som tegn på at de ville ta imot Jesus, ifølge Birgitte.

Nærhet og lydighet

Kveldens tema er nærhet og lydighet. Ved Jesu føtter slutter sammenligningen, stresset og konkurransen, understreker Birgitte Hammersbøen.

– Gud lengter etter å se lydighet i våre liv. Da vokser troen.

Innenfor komfortsonen vokser ikke troen på samme måte. Det er når vi beveger oss utenfor at vi virkelig trenger Jesus, understreker hun og forteller hvordan hun og ektemannen Halvor tok mot til seg og inviterte en tigger fra romfolket hjem til middag. Slik fikk de en ny venn.

– Vi som leder Frik ønsker at du skal gå forvandlet ut av Bykirken i kveld. Du som vil ta imot Jesus, kan ganske enkelt rekke opp hånda når jeg teller til tre. Mange løfter hendene for Marcus og Martinus, Justin Bieber og Beyoncé. Vi utfordrer deg til å løfte dem for Jesus. Nå skal vi alle lukke øynene og så kan du gjøre det, men bare om du virkelig vil. En – to - tre. Jeg ser flere hender. Dere som rakk opp hendene kan gå til forbederne våre bakerst i salen etterpå og snakke med dem.

– Nå er det tid for å feire det Jesus har gjort for oss og i oss, sier lovsangsleder Jan André Østevik, og med salmen «Deg å få skoda» i kraftversjon avsluttes ungdomsmøtet.

Best = lovsangen

På vei ut treffer vi Sofie Minnesjord og Bettina Trollsås.

– Frik er et flott sted å være for unge kristne. Her er det bra musikk, bra taler og hyggelige mennesker å være sammen med i kaféen etterpå, sier de to 16-åringene.

– Hva er det beste med Frik?

– Lovsangen, svarer Bettina.

– Lovsangen og at vi får høre forkynnelse tilpasset ungdom, svarer Sofie før begge forsvinner ut i mylderet på kirketorget.

Lyd og lys

En halvtime etter er det klart for det ene av årets to eksklusive «Frik hosts Party»-arrangementer. DJ Rubenzki er på plass, fargerike glowsticks deles ut og ørepropper tilbys. Her skal det åpenbart bli lyd og lys. Og det blir det. I den grad at Dagens journalist søker ly på galleriet. Skjønt ly? Ingen i et kvartals omkrets kan unngå å høre at det er party i Bykirkens lokaler.

Søk etter «rave» på nettet, og du vil finne at det betyr en stor fest med disc-jockeyer (forkortet DJ) som spiller elektronisk musikk akkompagnert av laserlys, bilder og røyk. Så også i Tønsberg. Men rusen og den utfordrende klesstilen som ofte følger rave- partyer, er fraværende her. Det er bare edrue, glade og hoppende ungdommer å se.

På galleriet treffer vi tre jenter som er de eneste det er mulig å få en viss kontakt med.

– Det er morsommere å være på galleriet enn i ståket i salen. Herfra får vi med oss alt samtidig som vi kan snakke sammen, roper Karoline Hermansen (15), Elisabeth Fadum (15) og Marta Førde (16).

Heier på de unge

Mens det går mildt sagt heftig for seg i møtesalen observerer vi kveldens eneste person med tilløp til grått hår på huset. Einar Myreng (47) er tenåringspappa, med i lederskapet i Bykirken og driftsansvarlig på bygget denne Frik-kvelden.

– Noen som reagerer på at det arrangeres rave-party i menighetens lokaler?

– Jeg har ikke hørt om noen. Jeg heier på de unge, sier Myreng.

Som leder for konfirmantopplegget Tentro-leder gleder han seg over at flere konfirmanter kommer til tro gjennom Frik hvert år.

– All forskning viser at de fleste som bestemmer seg for å følge Jesus, gjør det før de fyller 18 år. Derfor må vi sette inn alt vi kan av ressurser og tid på ungdommen.