Fra Etiopia og til verdens ende

Alemu Zinabu Mekonnen bor og arbeider i Hawassa by i Etiopia. En by som har vært preget av etniske konflikter og uro de siste ukene. Kontrasten er stor til Oslo Convention Centre i Vestfold, der misjonsfolket i Norsk Luthersk Misjonssamband var samlet til generalforsamling i forrige uke. Men NLM og Mekane Yesus-kirken i Etiopia har et felles oppdrag: å sende ut misjonærer til mennesker som ikke har hørt om Jesus.

500 misjonærer

For ti år siden opprettet den lutherske kirken i Etiopia sin egen misjonsorganisasjon, IMS. Så langt har de sendt ut 17 misjonærer. Om ti år er målet 500 misjonærer.

En sentral aktør i dette arbeidet er misjonsskolen ved Tabor Evangelical College i Hawassa. Da skolen ble etablert i 2007, besto staben av to etiopiske lærere og en norsk misjonær. I dag er åtte av lærerne etiopiere, og alle har mastergrad. I tillegg arbeider tre utenlandske misjonærer ved skolen.

Da Dagen besøkte skolen i slutten av oktober i fjor, hadde skolen 146 studenter. 20 av dem var kvinner. Rektor Gatachoo Gelebo begrunnet den skjeve kjønnsfordelingen med kultur.

– Kanskje er det slik at ledelsen i Mekane Yesus-kirken tror at kvinner ikke kan være gode ledere, men det stemmer ikke, sa han.

– Målet er at det kan bli et sted der vi trener misjonærer som også drar til andre steder av verden.

Lyse i huden

De siste tre årene har 81 studenter fullført en bachelor i missiologi ved skolen. De fleste reiser tilbake til der de kom fra for å jobbe på ulike nivå i kirken. Noen har også reist ut misjonærer for å arbeide blant unådde muslimer, fortrinnsvis i Etiopia.

Alemu Zinabu Mekonnen er lærer ved misjonsskolen. Han har mye å takke norsk misjon for. Som tenåring fikk han plass på Norsk Luthersk Misjonssamband sin skole i Arba Minch. Han kom fra en tradisjonell ortodoks familie og var allerede blitt avhengig av å tygge «chat» (et narkotisk stoff). Zinabu var klar over at det var en kristen skole han begynte på, men alternativet ville vært så mye verre. Kommunistregjeringen tok de yngre ved makt for å «verve» dem som soldater, men de som gikk på skole var trygge. I tillegg hadde skolen et godt, faglig rykte.

– Jeg drømte aldri om å bli kristen, men påvirkningen vi fikk på skolen over tid gjorde at jeg tok imot Jesus som 17-åring, forteller han.

De første årene som kristen så han seg selv som evangelist, men han tenkte aldri at han kunne være en misjonær. Det var en betegnelse som var forbeholdt de som var lyse i huden.

– Vi var de fattige, mens misjonærene utøvde misjon fordi de var «hvite». Slik tenkte jeg den gangen.

Tverrkulturell misjon

Selv da han i ung alder evangeliserte blant Gudji-stammen i Etiopia, var det aldri i hans tanke at han var en misjonær. Men slik er det ikke lenger.

– I likhet med mange etiopiske kristne er jeg engasjert i tverrkulturelt arbeid, i mitt lokale område og i landet forøvrig.

Zinabu bor i en leilighet på Tabor Evangelical College sammen med kona Wengelawit. Nærmeste nabo underviser ved skolen.

TEC er av strategiske grunner plassert i den sørlige delen av Etiopia. De som betjener menighetene sør i landet har ofte lite utdanning. Mange har kun ettårig bibelskole. TEC tilbyr tre- og fireårig utdanning i teologi og misjon, samt et påbygningsår for bibelskole-elever.

Gode forutsetninger

Zinabu tror det er gode forutsetninger for at IMS skal greie å sende ut 500 misjonærer innen det er gått ti år.

– Det er allerede kandidater som har søkt IMS om å få bli misjonærer. I tillegg fins det potensielle misjonærkandidater blant kirkens medlemmer som allerede har arbeid og oppholdstillatelse i arabiske land, sier han.

Selv brenner han for teltmakermisjon, der man sender kristne fagarbeidere til land hvor det ofte er stengt for vanlig misjon. Zinabu tror det er fullt mulig å rekruttere fagfolk fra Mekane Yesus-kirken i Etiopia.

– Personlig har jeg møtt mange potensielle kandidater som er lidenskapelig opptatt av misjonsarbeid og som samtidig har gode kvalifikasjoner til å jobbe blant unådde i andre land, sier han.

Brennende hjerter

Misjonslærereren fremhever betydningen av å ha et brennende hjerte når man skal ut i misjon.

– Det står ikke noe sted i Bibelen at penger er en forutsetning for å drive misjon. Utbredelsen av Guds rike avhenger av dedikerte arbeidere som sendes ut til misjonsfeltene og som er rede til å betale en høy pris for å utbre evangeliet. Jeg tror at Gud kaller og overbeviser millioner av mennesker til å ta del i arbeidet. IMS trenger bare en klar strategi og et system for å mobilisere ressursene, sier han.

Utdanning i Norge

I likhet med flere andre etiopiske misjonsleder har Zinabu tatt utdanning i Norge. De to årene i Norge ga ham et godt utbytte faglig og ikke minst personlig.

– Det var krevende å bo i en annen kultur så fjernt fra der jeg er vokst opp. Kultursjokket jeg hadde den gangen ga meg mange refleksjoner som jeg deler med studentene. I tillegg lært jeg mye om misjon og om ulike trender innen misjon. Det kommer også studentene til gode. Og så kommer det godt med at jeg lærte å undervise, sier han.

Ifølge Joshua Project sin database er det rundt 60 prosent kristne i Etiopia i dag. 17 prosent er evangeliske kristne. «Samtidig som det er mange kristne i landet, er det ennå folkegrupper i området som er blant de minst nådde folkegruppene i verden,» kan man lese i sakspapirene til NLM.

Det anslås at Mekane Yesus-kirken, som er NLMs hovedsamarbeidspartner i landet, har rundt ni millioner medlemmer. I løpet av de siste årene har det vært en økning på 1,5 millioner medlemmer.