Fra hyllest i Oslo til brutal borgerkrig: Hvor er Etiopia fem år etter at pinsevennen og statsministeren Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris?

– Jeg var veldig optimistisk. Det gjorde at jeg nok sa for mye da det ble kjent at Abiy Ahmed fikk fredsprisen. Nå tenker jeg at andre enn meg bør snakke om politikk, sier Tone Anette Ringøen Baller på telefon fra Addis Abeba i Etiopia.

Hennes familie har vært engasjert i Etiopia i flere generasjoner, og hun jobber med misjon, lederutvikling og business.

Den store optimismen formidlet hun også gjennom Dagen for fem år siden. Hun løftet fram at statsministeren var «en samlende figur» som var høyt respektert og hadde «høy integritet».

Kristne jubler over fredspris

– Nå opplever jeg at mange – også kirkeledere og misjonærer – er svært skuffet over utviklingen i landet. Det handler også om valg som Abiy Ahmed har tatt, sier Baller.

Hun forteller om et land med store spenninger og uro. De siste årene er det blant annet blitt farligere å reise.

– Vi ber for landet. Jeg har fortsatt tro på Etiopia, som er et ressurssterkt land, og heldigvis finnes det også lyspunkter, sier Baller.

41 år gammel statsminister

Abiy Ahmed ble statsminister i Etiopia i 2018 bare 41 år gammel. Faren hans var muslim, men moren var ortodoks kristen. Selv var han pinsevenn.

«Hans ungdommelige energi og strålende smil ga håp», skrev BBC for noen år.

Dessuten ble tusenvis av politiske fanger satt fri, mediene fikk større uavhengighet og opposisjonsgrupper som hadde vært forvist kunne vende tilbake.

I tillegg fikk han raskt på plass en etterlengtet fredsavtale med Eritrea. Det var den som ga han fredsprisen i 2019.

– Fredsprisen fikk stor støtte den gang, og det var forståelig. Jeg tenkte selv at den representerte en tydelig støtte til en demokratiagenda, sier Lovise Aalen.

Hun er forsker ved Chr. Mikkelsens Institutt i Bergen og har fulgt situasjonen i Etiopia tett i mange år.

Falmet stjernestatus

– Hvordan vil du oppsummere statusen til Abiy Ahmed i dag?

– Hans stjernestatus har falmet kraftig internasjonalt. Det skyldes hovedsakelig borgerkrigen som startet i Etiopia i 2020, svarer Aalen.

Borgerkrigen sørget for svært mange drepte – antakelig omkring en halv million. Mange ble også flyktninger i eget land. Først i 2022 kom en fredsavtale på plass.

Partene i Etiopia har inngått fredsavtale

– Det er fortsatt uenighet om hvordan krigen startet, og det går an å se som berettiget at myndighetenes ønske om å utradere TPLF (på norsk en forkortelse for «Folkefronten for frigjøringen av Tigray»). Men virkemidlene som regjeringshæren benyttet, og involveringen av Eritrea, kan ikke rettferdiggjøres, sier Aalen.

Hun forteller at det er grundig dokumentert at sivilbefolkningen i svært stor grad ble rammet. Eksemplene er mange på seksualisert vold og annen grov voldsbruk, er mange.

Var det en krigspakt?

Aalen tror utviklingen i Etiopia i etterkant av at han fikk fredsprisen, har satt tildelingen i et nytt lys.

– Han fikk fredsprisen på grunn av en pakt med Eritrea. Men i dag kan vi spørre om avtalen mer var en krigspakt enn en fredspakt siden det som skjedde etterpå var at Eritrea støttet myndighetenes kamp i Etiopia mot TPLF.

– Hva slags stilling har Abiy Ahmed i Etiopia i dag?

– Det avhenger av hvem du spør, og etniske skillelinjer har stor betydning. Men vi vil vite mer når det går mot valg igjen i 2026, sier Aalen.

Hun forteller at det i en region i Etiopia, Amhararegionen, har vært unntakstilstand og uroligheter helt siden april 2020. Dette er naboregionen til Tigray og består av den nest største i Etiopia etter Oromo. Statsministeren tilhører selv sistnevnte gruppe.

– De sivile tapene er store hver eneste måned både i Oromo-regionen og blant amharene. Statsministeren prøvde å avvæpne OLF (på norsk «Oromo frigjøringsfront»), men lyktes ikke med det, sier Louise Aalen.

Økende spenninger

Regionleder for Misjonssambandet i Etiopia, Lamessa Endalew, har akkurat kommet til Addis Abema når Dagen tar kontakt. Han ønsker ikke å gi noen politiske vurderinger av situasjonen i landet – verken på egne vegne eller på vegne av Misjonssambandet.

– Det har alltid vært store etniske spenninger i Etiopia. Dessverre ser det ut til at disse er blitt enda større i den senere tid, sier Endalew og sikter til urolighetene som foregår både i Ahamara-regionen og Oromo-regionen.

– Kanskje kan vi si at fredsavtalen mellom regjeringen og Tigray bare flyttet krigen til disse to regionene, sier Endalew.

Han synes det er vanskelig å si noe generelt om hvordan kristne – og den lutherske Mekane Yesus kirken i Etiopia – i dag forholder seg til statsministeren som er pinsevenn.

For ordens skyld: Espen Ottosen var informasjonsleder i Misjonssambandet til 1. juni 2024, og han var fungerende generalsekretær da organisasjonen evakuerte utsendinger i forbindelse med borgerkrigen i november 2021.

Abiy Ahmed, nok en fredsprisvinner som gikk til krig