Fra Levende Ord til Credokirken: Nå feirer de tre tiår som menighet

– Gud har holdt sin hånd over menigheten i 30 år, og vi ønsker å ære ham for hans trofasthet.

Det er torsdag formiddag. Hovedpastor Olav Rønhovde sitter godt tilbakelent i godstolen på kontoret. Stemningen er rolig i Credokirkens kontorlandskap på Kråkenes i Bergen.

Søndag er det 30 år siden Livets Ord Bergen ble stiftet. Noen år senere ble navnet endret til Levende Ord, og nå har navnet vært Credokirken i mange år.

– Det blir litt mimring under gudstjenesten, og så blir det kake etterpå, sier Rønhovde om søndagens feiring.

Gjeldsfri jubilant

Menigheten har råd til kake nå. Kanskje har de en av Norges friskeste menighetsøkonomier etter å ha omstrukturert måten å eie sitt eget bygg på og å ha solgt unna en større næringseiendom bare et steinkast unna der Rønhovde sitter.

– I dag er menigheten gjeldsfri, sier han.

Den som kjenner til den økonomiske hengemyren menigheten var gjennom etter den svært så offentlige krisen i 2006, forstår hvor utrolig det høres ut.

Krisen endte med at grunnlegger og hovedpastor Enevald Flåten måtte gå. Mange andre forlot menigheten, både før og etter Flåtens exit.

Hemmelighetsfull

Åge Åleskjær, som i likhet med Rønhovde var til stede den gangen for 30 år siden, skal forkynne på festgudstjenesten.

– Jeg gleder meg til å være med på jubileet, sier den tidligere pastoren i Oslo Kristne Senter, som nå bare heter OKS. Han avslører at han har «et ord» til menigheten, men:

– Det kan jeg jo ikke røpe nå, ler han.

Åge Åleskjær har vært sentral gjennom hele Levende Ords historie, og Credokirkens også. Han var sentral da Rønhovde ble utpekt og utfordret til å ta over som hovedpastor.

– Jeg gleder meg over utviklingen etter at Olav tok over.

– Var du noen gang i tvil om at Levende Ord og Credokirken skulle overleve?

– Nei, det var jeg aldri. Jeg tror at Gud er med når folk lever i en oppriktig tro. Jeg har aldri vært i tvil om at det skulle finnes et liv videre, sier Åleskjær.

Gror godt

Mange bryllup og barnevelsignelser er andre tydelige veksttegn som setter mot i Credokirkens hovedpastor.

Menigheten samler i gjennomsnitt rundt 250 mennesker til gudstjeneste på en vanlig søndag, et solid tall i Bergens frikirkelandskap. Det drives blant annet barne- og ungdomsarbeid, bibelskole og grunnskole, i tillegg til et omfattende misjonsarbeid i flere deler av verden.

Mye minner om tiden som Levende Ord, men mange store og små vendepunkt har markert at Credokirken også er noe nytt.

– Helt fantastisk

Per Ove Berg kommer innom kontoret. Den erfarne pastoren har noen minutter mellom Zoom-samtaler og andre møter.

Berg var medpastor for Enevald Flåten, nå er han medpastor for Olav Rønhovde. I tillegg leder han menighetens internasjonale arbeid, som innebærer alt fra menighetsplanting til bistand.

De er til stede og samarbeider med lokale krefter særlig i India, Sørøst-Asia og Midtøsten.

– Hvordan er det å markere 30-årsjubileum nå, i det som tross alt kan karakteriseres som en god situasjon?

– Ja, det er jo fantastisk, sier Berg og titter bort på Rønhovde. De to var blant dem som ble værende etter tumultene i 2006.

Etter hvert fikk Rønhovde spørsmål om han kunne ta på seg pastorjobben. Berg ble en naturlig medpastor.

– Situasjonen vi er i nå vitner om Guds trofasthet. Det er det vi ønsker å feire, Guds godhet, Guds trofasthet, sier Berg og smiler.

I vårt DNA

I hans øyne er noe av oppskriften at menigheten aldri sluttet å brenne for misjon, samme hva økonomien tilsa.

– Vi har holdt fast på noen av grunnpilarene i menighetens DNA. Uansett om vi har god økonomi eller elendig økonomi, så driver vi misjon, sier Berg.

– Hvoran klarer dere å engasjere mennesker for misjon?

– Det er i vårt DNA, så vi har mange mennesker som har en spesielt engasjement og interesse for det i menigheten. Vi trekker også en del folk utenfra av den grunn. Nå har vi fått hjem en del misjonærer som har vært lenge ute, og merker at unge mennesker begynner å kjenne på et kall fra Gud. Det er spennende, sier Berg og forteller at et ungt par fra menigheten nettopp har landet i Midtøsten.

Gjennombrudd

Det fører for langt å forklare tiden som denne menigheten har bak seg. Etter den opprivende konflikten som kulminerte sommeren 2006 forlot minst halvparten av medlemmene menigheten.

Inntektene stupte, mens de forholdsvis store utgiftene som den store menigheten hadde, fortsatte å løpe.

De som ble tilbake måtte håndtere en økonomisk krise, en lederskapskrise og, tilføyer Rønhovde, en liten teologisk krise.

Kanskje kan man legge til personlige kriser. Det var tett på at han og flere med ham ville gi seg. Det var like tett på at de ble tvunget til å gi seg.

– Vi var på konkursens rand, sier Rønhovde og løfter litt på historiens slør:

– En dag jeg satt i min bønnestund, opplevde jeg at Gud sa at jeg skulle be Kristent Fellesskap om et lån på tre millioner. Jeg tenkte: «Det kan jeg da umulig gjøre.»

Hans egne innvendinger var så store at det tok 14 dager før det ble gjort. Svaret var overraskende på flere plan.

Ifølge Rønhovde svarte menighetsledelsen i bergensmenigheten Kristent Fellesskap at det kunne de gjøre, på grunn av noe som hadde hendt et år tidligere.

Da hadde nemlig Rønhovde bedt om tilgivelse for måten Levende Ord hadde forholdt seg til andre menigheter i byen.

– Vi hadde opptrådt arrogant. Et arrangement var ikke verdt noe hvis ikke det var Levende Ord som sto bak.

I etterkant ser han at dette lånet tok menigheten gjennom krisen. I den senere tid har organisatoriske grep gjort at økonomien mer solid.

Det største økonomiske vendepunktet kom i 2018 da menigheten solgte bygget sitt til et holdingselskap de selv eier. Dette selskapet eier og drifter bygget, mens menigheten har kvittet seg med all gjeld og hatt penger til å pusse opp i løpet av pandemien.

Det åndelige vendepunktet for menigheten kom, ifølge Rønhovde, i 2015. Da fikk menigheten nokså tilfeldigvis besøk av den amerikanske evangelisten Todd White, en historie Dagen har omtalt før.

– Vi smilte litt da vi satt ut 1200 stoler den søndagen. Men det ble sprengfullt da og hele uken. Det ble et åndelig gjennombrudd og et vendepunkt for menigheten, sier han og får støtte fra Berg:

– Gud har en timing og oversikt som ikke vi har. Heldigvis, får en si.