Fra tirsdag er ikke kongen lenger hellig
Kongens person er hellig, fastslår Grunnloven. Men tirsdag fjerner Stortinget det hellige ved kongen, selv om monarken beholder sin juridiske immunitet.
– De religiøse begrunnelsene for kongens stilling står dagens generasjoner ganske fjernt. Det er ikke lenger naturlig å se kongemakten som trinn i en guddommelig ordning hvor all øvrighet stråler ned fra Vårherre, sier Høyres Michael Tetzschner til NTB.
Tetzschner og to andre Høyre-representanter står bak forslaget om å endre Grunnlovens formuleringer om kongens immunitet – etter initiativ fra jussprofessor Eivind Smith.
Annonse
Forslaget ventes å bli enstemmig vedtatt av Stortinget tirsdag. Da blir det også gjort enkelte språklige endringer i nynorskutgaven av Grunnloven, mens øvrige grunnlovsforslag som er til behandling, faller.
Ikke hellig
Dagens immunitetsbestemmelse lyder som følger: «Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages.» Den nye formuleringen i Grunnlovens paragraf 5 nøyer seg med følgende: «Kongens person kan ikke lastes eller anklages».
Forslagsstillerne viser til at konstitusjonelle bestemmelser om visse former for immunitet for statssjefen er vanlig ikke bare i monarkiske, men også i republikanske statsformer. Bestemmelsen er en nøkkelformulering knyttet til ansvaret som påhviler den utøvende makt:
– Mens kongen nyter absolutt juridisk immunitet, påhviler ansvaret Kongens råd – altså regjeringen, framgår det i innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Uendret siden 1814
Innledningsordene i paragraf 5 om kongens hellighet har stått uendret siden 1814, men en bestemmelse om at monarken skal være «konge av Guds nåde» falt bort allerede i november samme år.
– Karakteristikken «hellig» i Grunnlovens paragraf 5 er blitt stående alene igjen etter at den siste rest av et religiøst begrunnet kongesyn falt ut av Grunnloven gjennom opphevelsen av kroningsbestemmelsen i 1908, poengteres det i innstillingen fra konstitusjonskomiteen.
Annonse
Å fjerne karakteristikken «hellig» vil ikke ha betydning for meningsinnholdet i Grunnloven, understrekes det. Den juridiske immuniteten som monarken nyter, vil følgelig være den samme også etter tirsdagens stortingsmøte.
Flere forslag
Ingen av de øvrige forslagene til endringer i Grunnloven som tirsdag skal behandles av Stortinget, ligger an til å få tilstrekkelig flertall.
Dermed vil ikke odels- og åsetesretten bli opphevet, slik Venstre foreslår. Grunnloven vil heller ikke bli skrevet om på mer tidsmessig bokmål, slik Ap, SV og Sp tar til orde for. Tilstrekkelige stemmer vil heller ikke SV-forslaget om et forbud mot produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen i Norge, få.
Faller gjør også forslaget om å endre Grunnlovens paragraf 25 og slå fast at regjeringen ikke kan bruke forsvarsmakt utenfor rikets grenser uten samtykke fra Stortinget.
