Fram til 70-tallet ble hundretusenvis av lik svøpt i plast. Dermed kan ikke gravene brukes på nytt

I år vil litt over 41.000 nordmenn dø. I 2050 ventes tallet å øke til nærmere 58.000. En slik utvikling byr på store utfordringer for de som forvalter norske gravplasser:

Hvordan skal de skaffe graver til så mange døde?

Gjenbruk av graver er en vanlig måte å utnytte plassen på. Men også dette byr på utfordringer. Manglende nedbrytning er et problem i seks av ti graver.

Varsler stans

Selskapet Franzefoss, som er best kjent for gjenvinningstjenester, leverer også tjenester til norsk gravplassforvaltning. Nå varsler de stans i kalkingen av såkalte plastgraver, skriver fagbladet Gravplassen.

Eldrebølgja er for stor for norske kyrkjegardar

Norge har 2,8 millioner kistegraver. Av disse er så mange som 1,5 – 1,8 million graver der innholdet ikke er nedbrutt som forventet etter 20 års fredningstid.

Hvis innholdet ikke er tilstrekkelig nedbrutt etter 20 år, kan ikke graven tas i bruk da heller, ifølge gravferdsloven.

250.000 plastgraver

Leirholdig jord er tallmessig det største problemet med tanke på nedbrytning. I tillegg kommer et stort antall graver, hvor legemet ble svøpt i plastfolie.

– Denne svøpingen ble gjort for å hindre lukt og avrenning under oppbevaringen før gravlegging. Rent praktisk skjedde det ved at kista ble foret med en folie og lukket slik at folien hang ut over kistekantene, forklarer direktør Randi Moskvil Letmolie i KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

Skikken oppstod i Oslo i 1958 og spredte seg til store deler av landet. Den spesielle historien er nøye gjennomgått i en orientering fra regjeringen i 2008.

Ulempene kom for en dag først på 70-tallet.

– Metoden førte til at bløtdelene i kroppen ikke gikk i oppløsning, og dermed kan disse gravene altså ikke gjenbrukes, sier seniorkonsulent Runar Frømyhr i Franzefoss Minerals.

Stortinget vedtok lovendring, kan åpne for vannkremasjon

Et anslag fra 1995 tyder på at minst 250.000 graver i perioden fram til 1975 var såkalte plastgraver.

Da de tidligste plastgravene skulle gjenbrukes, ble man oppmerksom på de uheldige sidene ved skikken. I 1975 anbefalte Kirke- og undervisningsdepartementet forbud mot bruk av plastfolie til svøp i kister.

Kalk, vann og luft

– Det finnes bare én måte å løse problemet på slik at disse gravene kan gjenbrukes, sier Frømyhr videre.

Og den problemløsningen er det Franzefoss Minerals som har tatt patent på. En blanding av kalk, vann og luft pumpes gjennom et hull i jorden og ned i graven.

– Etter noen timer, maks et døgn, går kroppens bløtdeler i oppløsning, forklarer Frømyhr.

«Utfordringer» med nedbrytningen

Ifølge veilederen «Når er det greit å gjenbruke en kistegrav?», som KA laget i fjor høst, blir gjenbruk av kistegraver praktisert av rundt 90 prosent av gravplassmyndighetene i Norge.

78 prosent av de som svarte, melder at de har utfordringer med utbrytningen.

Krav om registrering

I 2022 kom det en ny bestemmelse inn i Forskriften til gravplassloven. Her heter det: «Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres.»

– Det er med dette grunn til å tro at gravplassmyndighetene vil få større oversikt over dette og andre problemstillinger rundt nedbrytning, sier Randi Moskvil Letmolie.

Hun er direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

Mye kalking gjenstår

Franzefoss Minerals har ifølge Frømyhr kalket om lag 25.000 norske graver.

– Så det er mye igjen, sier han.

– Hvor har dere kalket graver?

– Mest i Oslo og Trondheim, men også hos noen mindre forvaltninger, svarer han.

– Manglende ordretilgang

Nå varsler selskapet at tjenesten med kalking av graver kan bli nedlagt fra januar 2023. Beslutningen blir begrunnet med manglende ordretilgang.

Gravferdsetaten i Oslo har ingen kommentar til nyheten om at tilbudet om kalking kan bli lagt ned. Her har man hvert år fra 2008 gjennomført systematisk kalking av gamle plastgraver, skriver fagbladet Gravplassen.

Direktør Magne Hustavenes sier de vil bruke muligheten som gravplassforskriften gir til å omgjøre utfordrende felt fra kiste- til urnegrav.

Til Dagen sier Frømyhr:

– Løpet er ikke helt kjørt ennå. Men betingelsen er at tjenesten blir brukt.