Fredsprisvinner frykter sult av «bibelske proporsjoner»

Koronapandemien har til nå kostet drøyt 1 million mennesker livet og fått enorm oppmerksomhet verden over, ikke minst i rike land der innbyggerne ellers er vant til å leve under trygge omstendigheter.

På samme tid har sju ganger så mange sultet i hjel i verden, ifølge The World Counts, som henter statistikk og informasjon fra hjelpeorganisasjoner og FN.

Ifølge oversikten går en av ni mennesker i verden sulten til sengs hver eneste kveld.

Hvert 10. sekund dør det nå et barn av sult, noe som tilsvarer 6 i minuttet, 360 i timen og 8.460 i døgnet.

Årets fredsprisvinner, verdens matvareprogram (WFP), har gjentatte ganger slått alarm, tryglet giverland om bidrag og påpekt hvilke følger koronapandemien kan få for dem som fra før lever på randen av sult.

«Bibelske proporsjoner»

– 821 millioner mennesker verden over går alt sultne til sengs hver eneste kveld, konstaterte WFPs leder David Beasley for et halvt år siden.

135 millioner opplevde i fjor det WFP betegner som akutt matusikkerhet, noe som i klartekst betyr hungersnød. Det tallet vil trolig dobles i år, advarte Beasley i FNs sikkerhetsråd.

Alt før koronaviruset rammet, påpekte WFP-sjefen at verden i år ville oppleve «den verste humanitære krisen siden andre verdenskrig» som følge av krig og konflikter, gresshoppeinvasjon i Afrika, hyppigere naturkatastrofer og økonomisk krise.

– Vi står nå på randen av en sultpandemi. Dersom vi ikke forbereder oss og handler nå, sikrer oss tilgang, unngår underfinansiering og forstyrrelser i verdenshandelen, kan vi i løpet av få måneder stå overfor en rekke sultkatastrofer av bibelske proporsjoner, slo han fast.

Økonomisk krise

WFPs sjeføkonom Arif Husain påpekte samtidig at den økonomiske krisen i kjølvannet av koronapandemien i år har tvunget millioner av mennesker til å selge husdyr, kjøretøy og redskap for å brødfø seg selv og familien. Dermed har de også mistet inntektsgrunnlaget.

– Om de ikke kan arbeide, har de heller ikke noe å spise, og da har heller ikke familiene deres noe å spise, konstaterte Husain.

Sammen med flere andre FN-organisasjoner la WFP for noen måneder siden fram rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World», der det også ble tegnet et dystert bilde.

Ifølge rapporten er nesten hver tiende verdensborger, 690 millioner mennesker, kronisk underernærte, og tallet øker år etter år.

Bare i fjor økte antallet kronisk underernærte som måtte gå sultne til sengs med 10 millioner, går det fram av rapporten.

Uakseptabelt

Dersom utviklingen fortsetter, vil over 840 millioner mennesker være underernærte innen 2030, året da all sult i verden i henhold til FNs bærekraftmål skal være utryddet.

Hundrevis av millioner andre i verden opplever ifølge rapporten tidvis sult, eller spiser så dårlig mat at de ikke får i seg det kroppen trenger.

– Det er helt uakseptabelt at man i en verden der det produseres nok mat til å fø hele befolkningen, fortsatt er 1,5 milliarder mennesker som ikke har råd til en diett som sikrer det nødvendige inntaket, og at over 3 milliarder mennesker ikke engang har råd til en billig sunn diett, slår rapporten fast.

Vaksine mot kaos

Mens Verdens matvareprogram i fjor nådde ut til 97 millioner mennesker, forsøker de nå å holde liv i 138 millioner mennesker. Koronapandemien gjør at behovet stadig er økende.

– Inntil vi har en vaksine, er mat den beste vaksinen som fins mot kaos, slo WFP-sjefen fast i sommer.

Han rettet da en innstendig bønn til giverlandene om å bidra med 45 milliarder kroner for organisasjonens virksomhet i 83 sårbare land ut året.

Pengemangel truet da med å stanse matleveranser til sultrammede områder og WFP fryktet at de måtte sette flåten av transportfly på bakken. Det ville også ha rammet andre FN-organisasjoner som benytter seg av WFPs fly. Beasleys bønn ble heldigvis hørt, og flyene er fortsatt på vingene.

– På et tidspunkt var vi verdens største flyselskap, konstaterte WFPs talsmann Tomson Phiri fredag, med henvising til at koronapandemien tvang andre flyselskap til å innstille.

Sult og krig

Phiri understreker at det er en klar forbindelse mellom det å sikre at folk ikke går sultne, og det å jobbe for fred.

– I land som Sør-Sudan, Syria, Jemen og Afghanistan har vi sett hvordan konflikter fører til matusikkerhet. Det bringes ikke inn nok mat, hjelpen er noen ganger forsinket og uteblir enkelte ganger helt, sier han.

Matvarehjelp kan imidlertid også bidra til å forsterke og forlenge konflikter, noe WFP og andre hjelpeorganisasjoner er fullt klar over.

Human Rights Watch trakk nylig fram Jemen, som ifølge FN er vår tids største humanitære krise, som et eksempel.

I rapporten «Deadly Consequences: Obstruction of Aid in Jemen During Covid-19» dokumenterer menneskerettighetsorganisasjonen hvordan de krigførende partene bruker nødhjelp som våpen i et land der 80 prosent av befolkningen er avhengige av hjelp utenfra.

– Det blir ikke slutt på sulten dersom vi ikke får en slutt på konfliktene, konstaterte WFPs leder David Beasley i forrige måned.