KNEBLER TROSFRIHETEN: En iransk kristen ber i en assyrisk kirke i Teheran. De assyriske og armenske kirkene har en viss frihet, men for konvertitter fra islam er situasjonen fremdeles svært vanskelig, ifølge ny rapport.

Fremdeles utrygt for kristne å samles i Iran

Hvor er Mansour og Mahmoud? De to kristne brødrene deltok på et husmøte rett før jul. Siden har ingen sett dem.

Publisert Sist oppdatert

En høyesterettsdom i november fjor høst gav håp om at det en dag kan bli lettere for iranere å samles til kristne møter.

Dommen slo fast at man ikke lenger blir dømt for å «true nasjonens sikkerhet» bare fordi man kommer sammen til bønn og lovsang i et hjem.

I en fersk rapport om trosfrihet i Iran, laget av fire kristne organisasjoner, blir dommen i høyesterett 3. november løftet frem som et lyspunkt i et land der det fremdeles er svært vanskelig å være kristen.

Rapporten melder om økt overvåkning på internett og flere aksjoner fra Revolusjonsgarden mot kristne. En omstridt endring i iransk lovgivning førte dessuten til økt forfølgelse i 2021, heter det.

Bortført

At det er langt mellom lyspunktene fikk en husmenighet nær Isfahan oppleve like før jul i fjor. 22. desember ble forsamlingen raidet av sivilkledte offentlige tjenestemenn.

To av de arresterte var brødrene Mansour og Mahmoud Mardani-Kharaji, som begge er i begynnelsen av 40-årene.

Fordi de som gjennomførte raidet verken skal ha vist ransakingsordre eller sagt hvilken etat de representerte, var det vanskelig for familien å finne ut hva som hadde skjedd med brødrene.

«De ble truet og trakassert da de henvendte seg til lokale myndigheter for å får informasjon om sine kjære», melder nyhetstjenesten Article18, med persiske Mohabat News som kilde.

De tilføyer at det er vanlig at arresterte kristne ikke får kontakte familien før det har gått noen dager, men det er ikke vanlig at folk blir borte så lenge uten at en hører et ord.

Fengsel og eksil

Iranske kristne opplevde fortsatt at rettighetene deres ble krenket i 2021, skriver Article18, som er en av organisasjonene bak rapporten.

De andre er Middle East Concern, Christian Solidarity Worldwide og Open Doors.

Ifølge rapporten er det dokumentert at 30 kristne måtte i fengsel eller ble drevet i eksil på grunn av troen sin i fjor. 21 av dem hadde fremdeles ikke fått friheten tilbake ved årsskiftet. Rapporten tar forbehold om at det reelle tallet kan være høyere. Mange kristne hadde dessuten saker i rettssystemet som ikke var avsluttet.

Kristne fortsatte å søke asyl i andre land. Flyktningstrømmen fra Iran er betydelig, til tross for at forholdene for flyktninger er blitt mye verre i naboland som for eksempel Tyrkia, heter det i rapporten.

Forbyr propaganda

I fjor ble også de første kristne siktet og dømt etter en omstridt endring i straffelovens paragraf 500, som forbyr å «drive med propaganda på en måte som underviser i strid med islams hellige religion».

At flere kristne blir siktet for «propaganda» etter denne paragrafen, nevnes som en av flere tydelige trender i rapporten.

De siste som er blitt dømt etter paragraf 500 er tre kristne konvertitter i byen Rasht. De risikerer opp til ti år i fengsel, melder Article18.

En annen trend er at Revolusjonsgarden har vært mer aktiv i aksjonene mot persisktalende kristne.

Iranske myndigheter øker dessuten innsatsen på Internett. I januar og februar i fjor måtte elleve par signere en erklæring om at de ikke skulle møtes, verken digitalt eller ansikt til ansikt. Dette skal være det første eksempelet på at kristne får forbud mot digitale møter.

#place2worship

At de historiske assyriske og armenske kirkene er stengt for persisktalende, iranske konvertitter, og at de stadig blir arrestert når de samles i husmenigheter, betyr i praksis at de ikke har trygge plasser å samles.

Article18 skriver om tre fanger som våget å stille spørsmålet «hvor kan vi samles for å tilbe når vi blir satt fri».

Dette ene spørsmålet ble starten på kampanjen #place2worship, som krever trygge møteplasser for persisktalende kristne.

Tvungen omskolering

Et av lyspunktene i fjor var frifinnelsen av åtte konvertitter ved en domstol i Dezful. Frifinnelsen skjedde kort tid etter den nevnte høyesterettsdommen.

Dommeren slo fast at de åtte bare hadde konvertert til en annen religion og ikke hadde drevet med propaganda mot andre grupper. Selv om frafall fra islam kan straffes ifølge sharialovene, er det ikke en kriminell handling ifølge iransk lov, påpekte han.

Article18 meldte nylig at de åtte likevel ikke går fullstendig fri. De blir nå tvunget til omskolering og må følge undervisning om islamsk tro. Målet med omskoleringen skal være å føre dem tilbake på «den rette vei.»

Iran blir rangert som nummer ni på Åpne Dørers 2022-liste over hvilke land det er vanskeligst å være kristen i.

Powered by Labrador CMS