Fremmedfrykt truer trosfrihet

I strid med trenden de siste årene, økte de globale restriksjonene på religion i 2015, ifølge en fersk rapport fra amerikanske Pew Research Center. Dette er det siste året det er det finnes tilgjengelige tall for.

Det som framheves først i rapporten, er at trakassering og maktbruk fra myndigheter mot religiøse grupper økte i Europa samtidig som et rekordstort antall flyktninger kom til kontinentet.

– Dessverre er dette ikke overraskende. Det bunner i den generelle fremmedfrykten mange mennesker har, og som noen politikere bruker på en populistisk måte, sier Ed Brown i Helsingforskomiteen.

Han har i en årrekke jobbet med tros- og livssynsfrihet i Stefanusalliansen.

To land

I mer enn halvparten av verdens land strammet myndighetene grepet om religiøs utøvelse i 2015. Det er i Midtøsten og Nord-Afrika man ser mest trakassering og maktbruk mot religiøse grupper fra myndighetenes side. I et globalt perspektiv går likevel ikke utviklingen entydig i negativ retning over tid. I årene rundt 2012 var det høyere forekomst av både offentlige restriksjoner og sivile fiendtligheter mot religiøse grupper.

I 2015 har Pew funnet den største økningen i slike hendelser i Europa. I mer enn halvparten av de 45 europeiske landene har man fått rapporter om offentlige anslag mot religiøse grupper.

Frankrike og Russland hadde mer enn 200 eksempler. De fleste franske tilfellene dreide seg om individer som ble straffet for å bryte forbudet mot å dekke ansiktet i det offentlige rom og i offentlige bygninger. De russiske handlet om grupper som ble rettsforfulgt for å gi uttrykk for å utøve troen sin offentlig.

Nyanserer radikalisering

– Forstår du dem som er bekymret for radikale og islamistiske miljøer i Europa?

– Ja, men samtidig må vi må se litt på hva radikaliseringen faktisk innebærer. Når vi ser på de fleste europeiske IS-krigere, er de enten konvertitter eller andregenerasjons europeere med muslimsk bakgrunn som har et småkriminelt rulleblad. De har oftest lite opplæring i den islamske troen. Mange blir først radikalisert og så islamisert. Slik sett er det heller snakk om islamisering av radikale enn radikalisering av muslimer. Det viktige er hva vi gjør for å unngå utenforskap og for å hindre at mennesker havner i klørne på voldelige elementer i samfunnet. Jeg tror særlig media har en oppgave i å oppave i å fortelle om hvordan dette foregår, sier Brown.

Bekymret for jøder

Også angrep utført av individer eller grupper er tatt med i rapporten. Muslimer i 32 europeiske land opplevde fiendtligheter. Kristne opplevde det samme i 21 land, og jøder gjorde det i 33 land.

– Jeg synes fortsatt det er bekymringsverdig at så mange er fiendtlig innstilt mot jøder. Det er en veldig liten gruppe som ikke burde framkalle det samme elementet av fremmedfrykt, sier Ed Brown.

Nasjonal identitet

Enten man befinner seg i Europa eller andre deler av verden der situasjonen for trosfriheten er langt mer alvorlig, mener Brown det er nyttig å skille mellom diskriminering ut fra religiøs tro og ut fra religiøs identitet.

– Min erfaring er at folk er like mye diskriminert ut fra hvem de er som hva de tror på. Mange steder i verden er det en sterk forbindelse mellom religiøs identitet og antatt nasjonal lojalitet. Mennesker som tilhører en religiøs minoritet, kan bli diskriminert fordi majoriteten antar at de ikke er lojale mot nasjonen, påpeker Brown.

Som eksempel nevner han bahaier i Iran. Selv om religionen deres har oppstått i landet, blir de mistenkt for å være infiltratører for Israel siden de har Haifa som en hellig by. Tilsvarende utfordringer møter royhinga-muslimene i Myanmar, og kristne og muslimer i India.

Kristendommen er verdens mest utbredte religion - ikke bare målt i tilhengere, men også geografisk. Siden 2007 har antallet land der kristne opplevde trakassering, økt fra 107 til 128, ifølge rapporten. Men også muslimer opplevde trakassering i 125 land.

Europeisk utfordring

Selv om religionsfriheten er under press mange steder, mener Ed Brown det er viktig at man ikke svartmaler bildet.

– I løpet av de siste 50 årene har vi sett færre voldelige konflikter på grunn av religiøse motsetninger, bemerker han, men legger til at de siste årenes utvikling særlig i Midtøsten har vært et tilbakeslag.

Da mener han det er desto viktigere at Europa slår vern om trosfriheten.

– Hvis muslimer her opplever å bli diskriminert, blir det brukt som propaganda av organisasjoner som IS. Det forsterker også fiendebilder som de vil skape, sier han.

Han mener det ikke finnes én enkel oppskrift på å bedre trosfrihetens kår, men at det er helt grunnleggende å styrke rettssystemer, tilliten til myndighetene og generelt bygge solide samfunnsinstitusjoner.

– Det beste er sterke stater som også har et sterkt sivilsamfunn, sier Brown.

Forskjeller på folkerike

Pew-rapporten har også kartlagt hvordan verdens 25 mest folkerike land fordeler seg med tanke på restriksjoner på religion. Russland, Egypt, India, Pakistan og Nigeria framstår som de som legger sterkest restriksjoner på religiøs utøvelse ved slutten av 2015, dersom man tar både offentlige restriksjoner og religiøst baserte fiendtligheter med i betraktningen. På motsatt ende av skalaen finner man Brasil, Japan, Sør-Afrika, Etiopia og Filippinene.