– Fremtidens menighet er multikulturell
Europa re-evangeliseres, mener kirkeleder. Slik endrer migrasjonsbølgen europeiske menigheter.
Aldri før har det blitt startet så mange migrantmenigheter i Norge.
De ortodokse trossamfunnene har fått 14.000 nye medlemmer de siste ti årene og Den katolske kirke har gått fra 50.000 til 150.000 i samme tidsrom. Dessuten er en av tre baptistmenigheter migrantmenigheter.
Annonse
Ferske tall fra europeiske kirker viser dessuten en økning av konvertitter fra islam til kristendommen i tillegg til en kraftig vekst av migrantmenigheter.
Migrasjon endrer kirkekartet, men hvordan skal migranter både integreres og få rom til å bevare sin egen kultur i kirken?
DagensDebatt.no: «For de som opprettet partiet i 1933–1938 var det avgjørende å få stortingsrepresentanter som var... Publisert av Dagen 3. april 2018
Multikulturell
Under baptistenes lederkonferanse i Drammen nylig, stod ungdom fra Norge og mange land i verden side om side.
Det er dette som er bilde av fremtidens menighet i Europa, tror kirkelederen Walter Klimt, som talte under lederkonferansen til baptistene.
Sammen med sin kone Andrea leder de en menighet med flere forsamlinger i Østerrike. Klimt er dessuten leder for baptistsamfunnet i landet.
– Fremtidens menighet er multikulturell, slår kirkelederen fast.
Annonse
Endret forsamlingen
Da ekteparet startet kirken sin for 16 år siden, hadde de ikke migranter i tankene.
– Vi ønsket en menighet med unge voksne, kunstnere og hipstere. Vår tanke var ikke at vi skulle nå migranter, sier Andrea.
I dag er situasjonen annerledes. Da migrasjonsbølgen traff Europa i 2015, måtte nært sagt alle frimenigheter forholde seg til endringen, mener Klimt.
– Det ble så mye. Jeg vil beskrive det som en vekkelse blant iranere, sier han.
Han beskriver migrasjonen som en «re-evangelisering av Europa».
Eksplosiv økning
– Vi ser en eksplosiv vekst av pinsevenner i Tyskland, spesielt i Bayern, sier Kent Andresen.
Annonse
Han sitter i styret for Pentecostal European Mission (PEM), som er et nettverk av misjonsbevegelser innen pinsebevegelsen i Europa.
– Vi ser to trender. Den ene er en kraftig økning av romfolk som blir pinsevenner. I dag er 20 prosent av romfolket i Europa pinsevenner, sier Andresen.
Den andre trenden handler om innvandrere i lederposisjoner.
– Vi ser at et økende antall migranter får lederposisjoner i kirkene, sier nordmannen.
Tall som ble presentert under en samling i regi av PEM nylig, viser at mange av de afghanske og persiske konvertittene ofte blir med i pinsemenigheter eller pinsekarismatiske menigheter.
– En av de sterkest voksende menighetene i Bayern er en persisk menighet bestående av konvertitter. Dette er konvertitter fra islam, og de døper i offentlige parker, sier Andresen.
– Aller mest gleder jeg meg til å arbeide for de forfulgte og kjempe side om side med dem for deres sak, sier den nye generalsekretæren i Stefanusalliansen. Publisert av Dagen 3. april 2018
Åpne muslimer
Annonse
En rekke internasjonale medier beskriver massekonversasjoner i tyske menigheter.
En av menighetene som har opplevd stor vekst er Trinity Church i Berlin. Kirken har vokst fra 150 til 700, hovedsaklig på grunn av muslimer som har konvertert til kristendommen, skriver The Guardian.
– Kirkene har kjempet i tiår med å dele evangeliet med moderne sekulære europeere. Nå har de oppdaget at muslimske innvandrere er mye mer åpen for det kristne budskapet, sier professor ved Fuller Theological Seminary i Seattle til Fox News.
Kaemingk har forsket på muslimsk innvandring i Nederland og er forfatter av boken «Christian Hospitality and Muslim Immigration in an Age of Fear».
En menighet - flere forsamlinger
Kirkelederne fra Østerrike mener migrasjonen gir flere utfordringer.
– En av dem er at etniske menigheter har en tendens til å holde seg for seg selv, sier Andrea Klimt.
Ekteparet mener derfor at kirkene må bygge en modell som både gir rom for etniske uttrykk og integreres migrantene i samfunnet.
Annonse
Dette har skjedd i menigheten de selv leder.
I 2002 takket de ja til å ta imot en afghansk konvertitt som stod i fare for å bli tvangsreturnert.
– Vi tok imot ham i fellesskapet og ga ham husrom. Så spurte han om han kunne invitere migranter til bibelkurs, sier Andrea Klimt.
Bibelkurset har nå blitt til en forsamling av rundt 100 medlemmer som har gudstjenester på farsi.
– I dag er den afghanske konvertitten pastor for farsi-forsamlingen vår, sier Klimt.
I tillegg har menigheten en spansktalende forsamling, i tillegg til en internasjonal og en tysk. En gang i måneden møtes alle til en felles gudstjeneste. Menighetsutflukter arrangerer de sammen.
– De trenger noe på sitt eget språk, på sitt hjertespråk. Men de trenger også å integreres. Derfor er vi en menighet med ulike forsamlinger, sier Klimt.
Biskop Halvor Nordhaug har ikke sansen for gatemaleriet av en naken og korsfestet Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet FrP), men advarer mot «krenkelsesretorikk».Publisert av Dagen 3. april 2018
Annonse
M odell for morgendagen
Kirkelederne forteller at så snart mennesker integreres og ønsker en gudstjeneste på tysk, kan de lett bytte.
– Derfor er denne modellen smart. De kan lett gå fra farsimenigheten til den tyske, sier Klimt.
Erfaringen fra en rekke rumenske menigheter i Østerrike viser at andregenerasjons innvandrere gjerne bytter til en tysktalende forsamling.
Han mener migrasjonen har vært bra for kirkelandskapet i Europa.
– Selvfølgelig har vi utfordringer. Men alt i alt er dette bra for kirkene, sier han.
