De to bevegelsene skilte lag for 100 år siden. Nå er de sammen igjen

– Det var sterkt å se plattformen full av representanter for ulike menigheter og oppleve responsen som kom fra salen, sier Arve Bækkelund, misjons- og hjemmesekretær i De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF).

Frie Venner-lederen sier at han opplevde markeringen nesten som en profetisk handling.

– I denne tiden, når vi ser at det blir mer og mer polarisering og splittelse, får vi lov til å være med på å føre kristne sammen. Dette er noe vi er nødt til å se mer av i Guds rike, sier han.

Mer og mer like

Bækkelund har vært pastor både i Pinsebevegelsen og DFEF. Han opplever at gamle skillelinjer er i ferd med å bli borte, og at bevegelsene er blitt mer og mer like.

– Vi har søkt sammen i en årrekke. Vi har gått på de samme skolene, deltatt på de samme konferansene og lyttet til den samme forkynnelsen sier han.

Barn og unge

Han tror mange frie venner nå synes det er godt å kunne stå sammen med en større bevegelse som har flere ressurser å by på – særlig når det gjelder barn og unge.

– Hjemme i Grimstad har vi et stort tenårings- og ungdomsarbeid, samt et familiearbeid som når mange. Det er mitt fokus. Vi må være knyttet til en bevegelse som kan levere de ressursene vi trenger for å drifte dette på en god måte, sier han.

Anna (31) og Arvid (32) hadde ikke vært kirkeaktive på lenge. Da babyen i magen ble alvorlig syk kom savnet etter kristent fellesskap

Han trekker blant annet frem Hedmarktoppen, Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og bibelskolen Lev i Filadelfia Kristiansand, som viktige miljøer. Sistnevnte er DFEFs gamle bibelskole, som opprinnelig holdt til i Vestfold.

– Fantastisk opptur

Kenneth Vedøy (40) er med i lederskapet i Klippen Veavågen – DFEFs største menighet med rundt 450 medlemmer. Han synes det er en fantastisk opptur å få være med i fellesskapet blant de 1300 lederne på Led.

– Vi er virkelig blitt tatt i mot med åpne armer av pinsevennene. Vi har alltid sett på dem som gode venner, men det er enda bedre å stå sammen, sier han.

For karmøymenigheten har det vært positivt at man nå får tilgang til større ressurser enn tidligere, blant annet når det gjelder å revitalisere menighetene.

– Når vi betaler inn til et fellesskap, er det fint at vi får noe igjen for pengene, sier karmøybuen.

Han tror samtidig at DFEF har noe å bidra med til den nye forente pinsebevegelsen – blant annet når det gjelder kunnskap og erfaring om hvordan det er å drive med bistandsarbeid i misjonsland.

Lang prosess

Helt siden før tusenårsskiftet er det kommet forslag om at de to bevegelsene burde nærme seg hverandre, men planene ble først konkrete for rundt ti år siden. Da møttes de daværende lederne for frievennene og pinsevennene, Bjørn Olsen og Sigmund Kristoffersen, for å diskutere muligheten for en sammenslåing av de to pinsebevegelsene. Deretter ble også Olsens etterfølger, Kjell Ohldieck, engasjert.

– Det første som skjedde var at vi fikk en felles gjennomgang og forståelse av hva som skjedde da bevegelsene i sin tid skilte lag. Siden gikk det slag i slag. Vi som er ledere nå, har bare vært med på sjarmøretappen, sier Bækkelund.

Disse menighetene har meldt seg inn i Pinsebevegelsens nye trossamfunn

I tillegg til de tidligere lederne trekker han frem Jan Eilert Aakre, som er spesialrådgiver i Pinsebevegelsen.

– Han har et unikt kontaktnett og en evne til å føre folk sammen, samt oversikt over alt som har med menighetenes forhold til myndighetene å gjøre, sier han.

– Ti år er ganske lang tid når en snakker om fusjonsprosesser?

– Det er jeg helt enig i, men målet vårt har hele tiden vært å få flest mulig med oss. Vi klarte ikke få med alle, men det store flertallet ble med, sier DFEF-lederen.

Rundt to tredjedeler av menighetene valgte sammenslåing og disse representerer rundt 80 prosent av medlemsmassen. 20 prosent står utenfor.

Det er ulike grunner til at menigheter og enkeltpersoner har motsatt seg en fusjon med pinsevennene. For noen er det viktig å ha et løsere forhold til myndighetene enn det de fleste pinsevennene har hatt. Andre er skeptiske til at Pinsebevegelsen er med i Norges Kristne Råd der også den katolske kirke er med, mens noen også frykter mer strømlinjeforming av Pinsebevegelsen i fremtiden.,

Torsten Mentzoni (50): Tilbake som pastor ni år etter turbulent avgang

– Det er også blitt hevdet at en sammenslåing med pinsevennene vil føre til mer liberalteologi og åndsfattigdom, men jeg mener årets Led har vist det motsatte, sier han, og peker på en klar forkynnelse i samlingene og et seminar om bibeltroskap som begeistret mange.

Sletter ikke arven

– Noen er mer opptatt av historien enn andre, men det er ikke slik at vi nå sletter arven vår. Menighetene våre vil fortsatt ha en unik historie og bakgrunn og det sterke kristusfokuset til DFEF kan tilføre det nye pinsefellesskapet noe positivt, sier han.

DFEFs Misjons og hjemmeutvalg vil fortsatt bestå og tjene som et serviceorgan for frie forsamlinger innenfor og utenfor Pinsebevegelsen. Utvalget vil også ha en rolle når det gjelder leirer og konferanser, samt prosjekter i Norge og i misjonsland.

– Ser frem til å jobbe sammen

Dagen fikk ikke tak i pinseleder Øystein Gjerme for en kommentar, men etter DFEFs landsmøte i sommer sa han til Dagen at han gledet seg over vedtaket om sammenslåing. Han understreket at dette kom etter en lang og grundig prosess.

– Nå ser vi frem til å jobbe sammen med de menighetene som velger å gå sammen med oss, sa han.