Frihet

Vi mennesker er ganske elastiske. Om vi må, kan vi tøye strikken langt for å overleve. Men det er egentlig ikke særlig sunt i lengden.

Å bli elsket og akseptert av Gud og hverandre er viktig for alle. Samtidig har vi høye idealer som kristne, veldig høye.

Hva om vi tenker at vi må nå disse idealene for å motta Guds kjærlighet? Da tøyer vi kanskje strikken. Vi strever, samtidig som vi lukker øynene for at vi ikke klarer det. Og den indre spenningen øker.

Prisen er høy. En smertefull og kvelende kristendom. Høye skuldre, stive smil, og en vond uro i magen. Mange gir opp.

Men evangeliet er jo det motsatte av dette. At vi åpent kan se hvordan det står til. Og likevel vite at vi er elsket og tilgitt av Gud. Da kan til og med høye idealer bli forvandlet til gode frukter. Fordi omvendelse og vekst alltid begynner med det Jesus gjorde, med Guds kjærlighet og nåde.

At du er kristen er ingen garanti for at du ser friheten i Jesus. Mister du Ham av syne, får du et umulig regnestykke, som ikke går opp.

Det er vondt når det aller mest frigjørende forvrenges til det motsatte. Men nettopp denne grelle kontrasten forteller oss hvor mye som stod på spill på Golgata.

Han fjernet avstanden mellom vår ufullkommenhet og Guds favn. Det er ditt!

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.» Gal 5:1

Byrdebæreren

Den lengste fredagen

Jakobs Gud

Å fullføre løpet

Foreldre avgjør barnas framtid