Frikirke-kjenner tror ikke homofilidebatt vil gi splittelse
Det blåser opp til intens samlivsdebatt i Frikirken, men tross svært ulike homofilisyn, kommer det neppe noen formell splittelse, tror dosent emeritus Birger Løvlie.
Personlig uttrykker den tidligere pastoren i Den Evangelisk Lutherske Frikirke støtte til synodens nestformann Anne Mari Schiager Topland etter utspillet der hun setter sin stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn.
Løvlie er nå pensjonist, men har i mange år vært dosent ved Høgskulen i Volda. Han har doktorgrad i teologi, er vokst opp i Frikirken og har også vært pastor der i ti år.
– Saken er veldig lite egnet til å bli satt på spissen, sier Løvlie som ser på det Schiager Topland har skrevet, som et viktig innspill i en debatt Frikirken må ta seg tid til.
– Hennes synspunkter setter ikke samholdet i Frikirken på spill, mener han.
Løvlie understreker at saken handler om to ting. Det ene gjelder vielse av likekjønnede par som vil innebære en likestilling av dette med ekteskap mellom mann og kvinne.
– Det andre er hvordan man opptrer overfor homofile i menighetssammenheng. Det har alltid vært homofile i Frikirken, og vi har alltid tatt vare også på dem. Det nye nå er hva man gjør med homofile som velger å leve med en av samme kjønn. Skal de få gå inn i lederskap i menigheten, og hva med deltakelse i nattverden? Dette er problemområdene menighetene står overfor og må løse i tillit til hverandre, sier Løvlie til Kristelig Pressekontor.
Rom for diskusjoner
Han oppfatter at Schiager Topland er på linje med Terje Hegertun og henviser til MF-professorens såkalte mellomposisjon i homofilispørsmålet og boka Det trofaste samlivet.
– Den bør hele kirkesamfunnet vårt lese, sier Løvlie som selv ikke har rukket det ennå.
Han tar samtidig til orde for den langsomme og tålmodige samtalen om samlivsspørsmålet.
– Vi vil trenge noen år på å samtale stille og rolig om disse tingene, og jeg synes Schiager Topland skal få lov å si høyt det hun mener. Vi må vise at vi har rom for sånne diskusjoner.
Løvlie viser videre til at Frikirken har tradisjon for langvarige diskusjoner ved uenighet.
– Nå er vi dømt til å ta disse diskusjonene i medienes kritiske søkelys. Det er alltid et uroelement, men det er også vesentlig at det skjer offentlig så folk får innblikk i debatten.
– Beholder stillingen
– Får nestformannens ytringer konsekvenser for hennes posisjon?
– Noen kan irritere seg grønne over henne og ta fram «Guds klare ord», men jeg er temmelig sikker på at hun ikke taper stillingen sin. Majoriteten i Frikirken vil beskytte henne så hun kan si det hun mener uten at de dermed trenger å være enig med henne, tror Løvlie.
Han tror Schiager Topland kan beholde tilliten som nestformann, men er ikke dermed sikker på at hun selv vil se det tjenlig for prosessen at hun blir sittende.
– Jeg har ikke grunnlag for å si hva flertallet mener, men tror de fleste er enige i at saken krever tålmodighet, at man snakker med innestemme og lytter med begge ørene.
Løvlie frykter samtidig at det er mye i saken som vanskeliggjør en avslappet samtale.
– Det er mulig å vandre sammen i spenning. For meg er det også innlysende at hvis du har den nødvendige nærhet til menneskene debatten dreier seg om, vil du ønske å gå den andre mila med ditt eget kirkesamfunn for å få fram en god prosess, sier Løvlie.
Han understreker ellers at en strid av dette slaget ikke finner sted i et kirkelig tomrom.
– Vi har søsterkirker i Japan, Taiwan og Etiopia. Her må vi gjøre det andre kirkesamfunn ikke har gjort, nemlig lytte intenst til søsterkirkene.
Uvisst utfall
– Står Frikirken nå i en situasjon tilsvarende den de har i Baptistsamfunnet, Metodistkirken og Pinsebevegelsen, og hva slags utfall kan vi forvente?
– Ja, jeg tror den er ganske lik. Det er uenigheten om homofilt samliv som nå kommer til overflaten også i Frikirken, men hvordan det vil gå, vet jeg ikke noe særlig om.
– Kan kirkesamfunnet bli splittet og menigheter melde seg ut eller bli ekskludert?
– Jeg er ikke veldig redd for splittelse, og eksklusjoner ser jeg ikke for meg i det hele tatt. Det er en måte å behandle uenighet på som ikke helt passer inn i min tankegang. Man kan erklære at uenigheten er sterk nok til at det blir splittelse, men den behøver ikke bli organisatorisk. Her må Frikirken og baptistene kunne leve med både smerte og debatt.
Frikirkelig variasjon
Førsteamanuensis Kenneth Ellefsen i kristendomshistorie ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole tør ikke si hvorvidt nestformann Anne Mari Schiager Topland kan vinne fram med sitt samlivssyn i Frikirken. Til det kjenner han forholdene i kirkesamfunnet for dårlig.
Han har imidlertid hjulpet Det Norske Baptistsamfunn i en prosess som kan ligne på den Frikirken ser ut til å stå overfor, og han tror det er noen likhetstrekk mellom dem.
– I en del av frikirkelandskapet vil man finne mye av den samme utviklingen i synet på homofilt samliv som ellers i samfunnet. Dette er ikke unikt for Den norske kirke. Frikirke-Norge er her mye mer sammensatt enn mange tror. Det gjelder ikke bare i samlivsspørsmål, fastslår Ellefsen som i sitt samarbeid med Baptistsamfunnet har registrert «alle valører» for eksempel angående økumenisk engasjement, bibelsyn og lignende, sier Ellefsen til KPK.
Følger samfunnsutviklingen
– Vi må anta at Frikirken på sikt følger Den norske kirke, eller samfunnsutviklingen, selv om de ligger noen år bak i tid, sier Ellefsen som påpeker at frikirkene har en historie som gjør dem til grasrotbevegelser. Det gir en egen dynamikk.
– Så lenge teologien defineres nedenfra, endres den i takt med hva medlemsmassen mener, sier han og viser til tanken om det allmenne prestedømme som står sterkt i frikirkelige sammenhenger og i bedehusbevegelsen.
– Min antagelse er at det er derfor vi ser en slik utvikling i Frikirken nå, men med en forsinkelse sammenlignet med Den norske kirke. Og det er lite som vil bremse utviklingen.
– Det kan heller ikke sentrale ledere gjøre?
– Nei, for høvdingenes tid er forbi, så det er lite rom for sterke stemmer på toppen. Skal du tenke annerledes, må du inn i en mer høykirkelig tankegang med en hierarkisk kirkeordning. Det er det ikke noe ønske om ut fra den teologiske forståelsen av hva kirken er, sier Ellefsen.
Han tror Frikirken kan oppleve en viss grad av oppflising, men at menigheter med ulikt syn fortsatt vil stå sammen formelt. Det kan også oppstå ulike nettverk under samme paraply.
– Noen vil bli lei og slitne fordi de synes diskusjonene er vanskelige. Da kan det komme avskaling, sier Ellefsen som ikke ser for seg noen dyp formell splittelse i Frikirken.