Frikirke-Norge ut av Kirkens Nødhjelp

Som Dagen meldte i dag, kan synet på abort få frikirker til å forlate Kirkens Nødhjelp. Det bør frikirkene absolutt gjøre. Egentlig burde de gjort det lenge siden, men bedre sent enn aldri.

Les saken her: http://alturl.com/mbece Posted by Dagen on 8. januar 2018

For det er nå over fem år siden styret i Kirkens Nødhjelp vedtok at organisasjonen skal arbeide for kvinner over hele verden skal få adgang til abort, også i land der dette i dag ikke er tillatt. I styrevedtaket fra september 2012 heter det:

«Kirkens Nødhjelps posisjon (er) at retten til lovlige og trygge aborter må sikres for alle jenter og kvinner som en del i å sikre universell tilgang til reproduktiv helse. Kirkens Nødhjelp vil støtte opp om de partnere som aktivt vil bidra til å sikre denne retten.»

Organisasjonen har også arbeidet aktivt for å få KrF til å endre syn på selvbestemt abort i utviklingsland. Kirkens Nødhjelp har med andre ord valgt tydelig side. Organisasjonen må gjerne kalle seg kristen, men den har forlatt det kristne synet på menneskeverd for alt liv, også det ufødte. De svakes forsvarer har bevisst besluttet seg for ikke lenger å forsvare de aller svakeste. De ufødte som ikke selv har noen stemme.

Nå er det Kirkens Nødhjelps frikirkelige medlemssamfunn som må velge. Og det håper vi Den Evangelisk-Lutherske Frikirke, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken, Frelsesarméen, Metodistkirken og Pinsebevegelsen gjør på de dialogmøtene som nå skal holdes. For hvis de ikke gjør det, har de også gjort et valg. Å stilltiende akseptere å være en del av dette arbeidet for abort, er å ta et standpunkt mot det ufødte livet, skapt i Guds bilde.

En eier er nemlig medansvarlig. En organisasjon arbeider på vegne av sine oppdragsgivere. Ved å ha dette formelle ansvaret i Kirkens Nødhjelp er altså norske frikirker involvert i arbeidet med å innføre abort også i land der det i dag ikke er lovlig å utslukke ufødte menneskeliv. Det kan en kristen kirke ikke være uten å komme i konflikt med troskapen til Livets herre.

Vi spør oss om fotfolket og medlemmene i disse frikirkene virkelig fullt ut klar over hva deres kirker og ledere er med på? At Pinsebevegelsen, Frie Venner og de andre trossamfunnene faktisk er oppdragsgivere for en organisasjon som arbeider for abort? Den kunnskapen tror vi ikke kan være særlig utbredt på grunnplanet i kirkene. Da ville disse trossamfunnene mest sannsynlig vært ute av Krikens Nødhjelp for lenge siden.

Det er ikke bare i den lutherske bedehusbevegelsen at det finnes myndige lekfolk. Og nå er det på tide at fotfolket i frikirkene bruker sin myndighet til å si ifra til sine ledere om at nok et nok. Man vil ikke lenger delta på eiersiden i en organisasjon som på eiernes vegne fremmer abort.

Hvordan bør så dette gjøres praktisk? Vi mener løsningen som Den Evangelisk-Lutherske Frikirke skisserer i Dagen-intervjuet, kan være et interessant kompromiss. De antyder at de kan gå ut som eiere, men fortsette å støtte bestemte prosjekter.

Ingen bestrider at Kirkens Nødhjelp også gjør mye godt arbeid. Og hvis man velger en slik modell, kan man fortsette å støtte den humanitære virksomheten uten å være medansvarlig for Kirkens Nødhjelps arbeid for abort.