– Frikirkelige miljøer best i kampen mot slaveri

Norges Kristne råd vil sammen med Oslo bispedømme og Frelsesarmeen bevisstgjøre menigheter om moderne slaveri. Sammen inviterte de onsdag til seminar om moderne slaveri.

– Utrykket moderne slaveri er egentlig et paradoks skulle man tro. Selv med utarbeidingen av menneskerettigheter og flotte forpliktelser, må man dessverre bruke utrykket moderne slaveri fordi det finnes i dag, sier prosjektleder for Global Info i Norges Kristne Råd, Elin Finnseth Sæverås.

– Mer og mer påtrengende

Seminaret, der nøkkelpersoner i NKRs medlemskirker var spesielt invitert, er en opptrapping til Global uke som arrangeres i medlemskirkene i NKR 12. – 19. november. Dette sammenfaller også med søndagen da Den norske kirke og lutherske kirker globalt markerer «Mennesker ikke til salgs».

– Moderne slaveri er et mer og mer påtrengende tema. Det har blitt økt bevissthet rundt dette i mange land, men i Norge erfarer vi at det er et kunnskapsgap. Mange vet ikke nok om tema. Det er gjennom å lære og vite mer at du faktisk begynner å se at det finnes, sier Sæverås.

På seminaret fikk deltakerne høre erfaringer fra Oslo-politiets menneskehandelsarbeid, Frelsesarmeens hus Filemon for menn utsatt for tvangsarbeid, Kirkens Bymisjons arbeid med kvinner i prostitusjon og Caritas senter for arbeidsmigranter.

I tillegg delte Kirkens Nødhjelp, Normisjon og Fremtiden i våre hender historier fra moderne slaveri i utlandet.

– Mer bevissthet i frikirkene

Sæverås mener det er forskjell på hvor stor bevisstheten rundt moderne slaveri er i norske menigheter.

– I frikirkelige miljøer har man vært flinkere til å løfte dette fram enn i en del av de store landsdekkende kirkesamfunnene. Frikirkene har en også hatt en del tilknytning til organisasjoner som A21 og Hope for justice som har etablert seg i Norge, sier hun.

Organisasjonen A21 arrangerer blant annet Walk for freedom lørdag 14. oktober over hele verden inkludert 18 norske byer og tettsteder.

– Noen kirkesamfunn har hatt antislavearbeid i bevisstheten tidligere i sin historie, men har ikke bevissthet om hvordan det foregår i dag, at det er så tett på oss i Norge og foregår i så stor skala i utlandet, fortsetter Sæverås.

46 millioner slaver

Moderne slaveri brukes som et samlebegrep om utnyttelsen av sårbare mennesker til egen fortjeneste og uten at ofrene har mulighet til å unngå utnyttelsen. Eksempler kan være ufrivillig prostitusjon, tvangsarbeid og salg av organer.

FN har i mange år operert med tallet 27 millioner ofre for slaveri eller slavelignende forhold. Andre, som Global Slavery Index, opererer med 46 millioner.

– I Norge snakker man om 300 personer som årlig identifiseres som ofre for menneskehandel, men her er det store mørketall. Det vanligste her er tvungen prostitusjon og arbeidslivskriminalitet, sier Sæverås.

Global uke

NKR har valgt «Moderne slaveri» som tema for Global uke i fire år, fra 2016 til 2019.

– Vi har snakket om hvordan menigheter kan ha et engasjement som også handler om vår egen lokale livsstil og hvordan vi er en del av et globalt fellesskap også gjennom vår adferd, sier Sæverås.

Hun forteller at mange av deres søsterkirker i land med mye utnytting utrykker at dette er en stor problemstilling.

Samarbeid med Den norske kirke

– Vi ønsker at kirkene kan være med å sette dette på agendaen. Ikke bare det som skjer i Norge, men også globalt.

Nytt i Global uke i år er et større samarbeid med Den norske kirke da et av undertemaene for reformasjonsmarkeringen er «Mennesker ikke til salgs».

– Vi fokuserer også mer på sammenhengen med FNs bærekraftsmål, er mer ute på blant annet folkehøgskoler og samarbeider mer med organisasjonene som jobber med dette, sier Sæverås.

– Forbrukere har makt

Det store omfanget av moderne slaveri og kompleksiteten i det kan få mange til å føle at det de gjør kun er en dråpe i havet, tror Sæverås.

– Det er så overveldende og brutalt grusomme ting som skjer. Samtidig ser vi at det faktisk er reelt at for eksempel forbrukere har en makt, sier Sæverås og nevner palmeoljekampanjen og fokus på tekstilbransjen som eksempler.

– Flere som bryr seg

– Det har hatt innvirkning og man ser fra andre land som har fått mer omfattende lovverk etter press fra opinionen. Som menigheter kan vi også være gode fellesskap som gir håp til enkeltpersoner som er i sårbare situasjoner, fortsetter hun.

Sæverås mener at gjennom å delta i et større fellesskap der flere viser engasjement kommer ­håpet piplende fram.

– Gjennom å gjøre tilsynelatende banale ting, som å gå en marsj, opplever du at håpet kommer fordi du ser at det er flere som bryr seg og vil gjøre noe.