Frikirken skal jobbe med hvordan de 
møter homofile

– Historien har vist oss at de som opplever seg støtt ut i stor grad vender seg bort fra troen. Jeg tror Jesus kan gjøre mer i menigheten og i den enkelte når vi kan være åpne, sårbare fellesskap, sier Anne Mari Schiager Topland. Hun er pastor i Arendal frikirke, nestformann i synoden og medlem av Teologisk fagråd i Frikirken.

– De som lever i et samkjønnet forhold skal ha plass hos oss. Det betyr ikke at vi skal endre vår teologi, men vi skal ha rom for forskjellighet.

Vil ha samtale

På nettsiden frikirken.no står denne ene, enkle setningen som svar på spørsmålet «Hva mener Frikirken om homofili»:

«Frikirken er ikke imot homofile, men anser at det å leve i homofilt samliv eller leve ut sin homofile legning er imot Guds ord (Bibelen).»

Nå skal kirkesamfunnet, som ble startet i 1877, ta opp sitt syn på ekteskap og homofili på pastorsamlinger, synoderåd, eldsteråd og menighetsmøter fremover.

Topland ser ikke for seg at det hun kaller «den teologiske spagaten», med to motstridende liturgier, er et mulig utfall for Frikirken.

– Synodestyret ønsker ikke å endre teologi. Det handler om å samtale om teologien vi har og la den bli drøftet åpent i ulike fora.

Tre grupper

Pastoren anslår at det er tre grupper homofile som kommer til menighetene i Frikirken: de som ønsker å leve – og som lever – i samkjønnede forhold, homofile som arbeider med selvforståelsen sin og vil samtale om sin identitet og homofile som velger å leve i sølibat.

Hun mener at det er nødvendig å snakke ærlig om hvordan homofile blir møtt i trossamfunnet.

– Jeg har sett at det er vanskelig å stå fram som homofil og tilhøre menighetene våre. Jeg har sett enkeltpersoner og foreldre som har kjent seg utestengt. Homofobien har fremdeles noe plass hos oss, skriver Topland i Budbæreren.

Hun forteller at hun var tydelig på hva hun ønsket for kirkesamfunnet da hun ble valgt som nestformann på synodemøtet i 2017:

– Jeg ble spurt om hva jeg mener om ekteskap. Jeg svarte at jeg har et tradisjonelt syn, men at jeg samtidig vil at menighetene skal romme også dem som har et annet syn.

– Har relasjoner

– Hvilken interesse skulle homofilt samlevende ha av å bli værende i Frikirken hvis homofilisynet står fast?

– Jeg møter mennesker som vil være i våre fellesskap fordi de har vokst opp her. De tåler det fordi de har relasjoner her.

Topland ønsker robuste felleskap som tåler og gir plass til uenighet «uten at det skal være tematikk som blir brakt opp hele tiden overfor dem det gjelder».

– Jeg står ansvarlig med mitt liv og mine valg og vil gi andre plass til å ta andre valg enn meg, uten å være overansvarlig for å gripe inn i deres liv.

– Men skal ikke du som pastor gripe inn hvis folk ifølge teologien i ditt kirkesamfunn lever i mot Guds ord?

– Å gripe inn betyr å ta en plass man ikke er invitert inn i. De viktigste samtaler er de vi tar på ­tomannshånd der personen ønsker å invitere meg som pastor og hyrde inn i denne delen av livet.

Topland bekrefter at det er uro i Frikirken om homofili.

– Ja, jeg vil si at det er et stort behov for at vi legger til rette for at samtalene blir holdt i våre fora og ikke bare rundt middags- og kaffebordet.

To syn side om side

Hans Christian Andersen og Steinar Tyvand skrev et åpent brev til Synodestyret som ble publisert i nettutgaven av Budbæreren i november 2018 under tittelen «Frikirken og homofili – la oss snakke om det». De refererer til flere saker der Frikirken startet med et klart nei-standpunkt, men endte opp på et ja.

«I dag er Frikirkens offisielle syn at homofilt samliv er synd, og ved å leve i et slikt ekteskap/partnerskap skal man ekskluderes fra alle oppgaver i våre menigheter. Vi har et håp og ønske om at kirkesamfunnet skal slutte å diskriminere mennesker på grunnlag av seksuell legning. Et menneske som må fornekte sin personlighet, som blir nektet å bruke sine nådegaver, og som i praksis blir ekskludert fra våre sammenhenger hvis de ikke vil leve ufrivillig enslig, har ikke et godt liv», skriver de to.

Tyvand og Andersen slår et slag for at to syn skal leve side om side i Frikirken.

I en e-post til Dagen skriver Tyvand:

– Vi ønsker at alle skal møtes respektfullt og med kjærlighet i kirken, og vil gjerne bidra til en ryddig og åpen samtale om temaet i Frikirken. Det er ikke et mål for oss å få andre til å skifte syn, men vi håper at Frikirken kan leve med at det er ulike syn blant medlemmene.

– Åpen for alle

Jon Daniel Roum, pastor i Hønefoss frikirke, sier til Dagen at han forventer at det eksisterende bibelsynet blitt tatt med videre.

– Det er ikke så mye spørsmål om det er rett eller galt med homofilt samliv vi skal jobbe med, men hvordan vi ønsker å møte homofile.

Roum håper kirkesamfunnet som han er med i først og fremst vil gå til Skriften og «Skriftens herre».

– Vi har et ordinasjonsløfte hvor vi blir spurt om vi tror at Bibelen er Guds ord og at dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv, sier han.

– Er det et krevende prosjekt å inkludere samlevende homofile i et kirkesamfunn som er i mot likekjønnet samliv?

– Jeg håper at Frikirken er åpen for alle i den forstand at vi alle er syndere og har ting som vi må omvende oss fra, og at forkynnelsen er en hjelp til å søke Guds rike først. Da spiller den en rolle i våre liv uansett om det er materialisme, egoisme eller andre ting det gjelder. Jeg håper også at alle i Frikirken kan få høre Guds ord og hans veiledning i våre liv selv om det smerter. Sånn sett er det supert om homofile samlevende vil være del av fellesskapet og ta i mot Guds ord.

Topland ønsker å fastholde at ekteskapet er Guds gode ordning for mann, kvinne og barn.

– Samtidig vil jeg at vi skal verdsette de verdiene som likekjønnede par har når de har valgt livslang forpliktelse og omsorg. Kanskje er det et umulig prosjekt, og kanskje er jeg naiv, men det er dette jeg ­ønsker.