Frimodig kirke har ikke nok kandidater før kirkevalget: – Folk kvier seg for debattklimaet i kirken

Til høsten bestemmer medlemmene i Den norske kirke hvem som skal styre kirkesamfunnet deres de neste fire årene.

For første gang i historien kan velgerne velge mellom tre ulike kirkepartier, der kandidatene forplikter seg til et kirkepolitisk program.

På den liberalteologiske fløyen stiller Åpen folkekirkes liste i alle elleve bispedømmene. På konservativ side stiller Bønnelista liste i ni bispedømmer så langt.

De kirkepolitiske nykommerne i Frimodig kirke (FK), derimot, sliter med rekrutteringen.

Skremmes av debattklimaet

Åtte av landets elleve bispedømmer har en FK-liste.

Gunnar meldte overgang fra DELK til Dnk. Nå blir han listetopp for Frimodig kirke

– Vi hadde intensjon å stille i alle bispedømmer, men var klar over at vi kanskje ikke ville klare å få det til, sier leder Sverre Elgvin Lied i Frimodig kirke.

Det var lettest å hanke inn kandidater i Møre, Bjørgvin, Agder og Stavanger og vanskeligst i Sør-Hålogaland, Hamar og Oslo.

– Det at man står for noen standpunkter som ikke er så populære i samfunnet generelt og møtet med et tøft debattklima i kirkepolitikken gjør at en del kvier seg for å si ja, selv om veldig mange sympatiserer med FKs standpunkter, sier Lied.

Trekker seg fra kirkepolitikken: – Trodde jeg skulle takle dette bedre

Besøksmaraton ga resultater

Også Bønnelista har jobbet på spreng for å fylle sine lister, men med større suksess enn sine konservative meningsfeller i Frimodig kirke.

En av valgkoordinatorene i Bønnelista, Magne Hersvik, gir partilederen, Jo Hedberg, hans kone, Ingjerd og partisekretær Halvard Sand mye av æren for rekrutteringen.

– De har besøkt 25 kirker over hele landet, hvert år i snart ti år. Derfor har de et stort kontaktnettverk, forklarer Hersvik.

Bønnelista og Frimodig kirkes stiller felles liste i Tunsberg bispedømme. De avviser at de konkurrerer om de samme kandidatene, selv om partiene har flere felles kampsaker.

Dette mener de konservative partiene

Frimodig kirke og Bønnelista gikk begge hardt ut mot likekjønnet vigsel i Dnk, da debatten om raste som verst for sju år siden. Begge listene har programfestet at Bibelen skal være øverste autoritet i spørsmål om tro, lære og liv i kirken. Lokalt selvstyre og kristen enhet er også felles programsaker.

På noen områder har imidlertid Bønnelista valgt en mer radikal profil.

På sin hjemmeside advarer Bønnelista for eksempel Den norske kirke mot å følge anbefalingene i FNs menneskerettigheter og klimapanel. Bønnelista.no vier også mye plass til nederlandske bønders opprør mot klimatiltak, med den omstridte nyhetsbloggen steigan.no som kilde.

Frimodig kirke på sin side nevner ikke forvaltning av skaperverket og menneskerettigheter direkte, verken på hjemmesiden eller i valgprogrammet.

Fortsetter jakten på kandidater

Videre fremover jobber de to konservative kirkepartiene med å få godkjent en ekstra liste hver på overtid.

Bønnelista jakter kandidater under 30 år til Møre-lista.

12. april ble det også klart at en kandidat i Nord-Hålogaland har trukket seg. Bønnelista har derfor ikke liste i dette bispedømmet.

– Vi trenger en ny, helst en læstadianer, uttaler Bønnelista-leder Jo Hedberg via Magne Hersvik.

Klarer de å finne en læstadianer i Nord-Hålogaland og en under 30 i Møre, innen den utsatte fristen, blir det bønnelister i samtlige bispedømmer.

Hvis FK får opp kvinneandelen i Oslo bispedømme, stiller de lister i ni bispedømmer.

– Hva bør velgerne stemme på i bispedømmene som ikke har noen Frimodig kirke-liste, Sverre Elgvin Lied?

– I disse bispedømmene anbefaler vi folk å stemme Bønnelista, så håper vi selvsagt at Nominasjonskomiteens lister har noen gode kandidater også, sier Lied.

Nominasjonskomiteens liste er satt sammen av kandidater som ikke er forpliktet til et politisk program, slik Bønnelista, FK og Åpen folkekirke er. Kandidatene har derfor ulike syn i kirkepolitiske spørsmål.

Selve kirkevalget går av stabelen 11. september i år. Digitalt forhåndsvalg starter 10. august.

I kirkevalget velges de som skal utgjøre menighetsrådene i landets nær 1200 menigheter. I tillegg kan velgerne stemme på medlemmer til landets 11 bispedømmeråd. Medlemmene av bispedømmerådene er også medlemmer av Kirkemøtet, kirkens øverste valgte organ.