UTVALG: Svein Arne Lindø, Therese Egebakken og Liv Heidrun Heskestad utgjør det nye valgutvalget i Frimodig kirke. Til høyre: styreleder Sverre Elgvin Lied.

Frimodig kirke har ombestemt seg – stiller liste i kirkevalget

– Det er synd at vi nå ser ut til å få et rendyrket partisystem i kirken, sier styrelederen.

Publisert Sist oppdatert

Nettverket Frimodig kirke har hittil vært tydelig på at de ikke vil stille egne lister ved valgene i Den norske kirke. Den linjen er nå forlatt.

Dermed kan det om to år bli en kirkelig valgkamp Norge aldri har opplevd maken til.

Helt til nå har nettverkets formål vært å inspirere til «bekjennelse, disippelskap og fornyelse», og stifterne var tydelige på at de ikke vil bli et kirkepolitisk parti.

På medlemsmøtet for Frimodig kirke denne uken ble det vedtatt at de stiller liste ved kirkevalget i 2023.

Bakgrunnen for vedtaket er at ordningen med listevalg ser ut til å bli videreført. Denne ordningen førte til at Åpen folkekirke vant kirkevalgene i 2015 og 2019 og i dag framstår som en betydelig maktfaktor i folkekirken. Deres mobilisering førte blant annet til at Kirkemøtet vedtok liturgier for inngåelse av likekjønnede ekteskap.

Utvalg for framdrift

Styret har opprettet et valgutvalg som vil ha hovedansvaret for framdriften i det videre arbeidet med å få satt opp lister i alle bispedømmer. Dette skal skje i tett kontakt med styreleder og styret for øvrig.

Medlemmene i valgutvalget har tung kirkepolitisk erfaring:

Svein Arne Lindø, tidligere kirkerådsleder og for tiden leder av Sandnes kirkelige fellesråd.

Liv Heidrun Heskestad, leder av Stavanger bispedømmeråd.

Therese Egebakken, som styrets representant i utvalget.

De to sistnevnte sitter i Kirkemøtet - innvalgt på Nominasjonskomitéens liste i Stavanger bispedømme.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått med oss gode folk i jobben videre og tror det er tillitvekkende. Vi spurte, og vi er veldig glad for at de svarte ja, sier Sverre Elgvin Lied, styreleder i Frimodig kirke.

LEDER: Presten Sverre Elgvin Lied er styreleder i Frimodig kirke.

Styrelederen understreker at de ikke har endret syn på valgordningen.

– Det er synd at vi nå ser ut til å få et rendyrket partisystem i kirken. Det er overhodet ikke noe Frimodig kirke ønsker. Vi ønsker oss tilbake til en ordning med indirekte valg slik at styringen av kirken er fundert i menighetene, sier Elgvin Lied.

– Situasjonen presser oss til å stille lister. Folk trenger et tradisjonelt teologisk sentrumsalternativ når de skal stemme. Vi er ikke ytterliggående på noen måte, men står for en helt ordinær kristen teologi. Jeg håper vi kan framstå som «menighetslista», sier Lied, som selv er påtroppende sokneprest i Lyngdal.

– Hvordan skal Frimodig kirke profilere seg i en valgkamp?

– Det gjenstår å se hvordan dynamikken blir. Vi skal lage et valgprogram, som vi tenker skal være akkurat passe omfattende. Vi skal ikke binde våre kandidater i alle slags spørsmål, men være tydelig i noen ting, svarer styrelederen.

Lied kaller det en hovedutfordring å skaffe kandidater i alle bispedømmer, men mener Frimodig kirke har et godt utgangspunkt som et landsdekkende nettverk.

Historien til Frimodig kirke startet med det Sverre Elgvin Lied omtaler som «et ubibelsk vedtak om likekjønnet vigsel og ekteskap».

– Hvor viktig blir kampen mot likekjønnet vigsel når dere stiller til valg?

– Slik situasjonen er nå, er det ikke realistisk å få gjort om på dette vedtaket. Men i kjølvannet av dette vedtaket, dukker det opp viktige spørsmålet knyttet til rommet for oss som står for det gamle synet. Rommet for tradisjonell teologi og praksis har vist seg å krympe konstant. Vi ønsker å legge til rette for at det er et reelt rom i Den norske kirke for tradisjonell kristen skapelseseteologi, samlivsetikk og bibelforståelse i det hele tatt. På kort sikt er det mer realistisk å arbeide for dette, sier Lied.

Kirkevalget 2019

Ved valget for to år siden kunne medlemmene i Den norske kirke velge mellom tre lister.

Mandatfordelingen ble slik:

Åpen folkekirke: 39

Nominasjonskomiteens liste: 29

Bønnelista: 9

Kilde: kirken.no / Den norske kirke

Slik blir den nye ordningen

Mye tyder på at listevalg blir framtidens valgordning i Den norske kirke. Kirkerådet foreslår nemlig at ordningen ikke bare videreføres, men strammes inn.

Etter den justerte ordningen vil det kun opprettes en liste fra nominasjonskomitéen dersom det ikke foreligger noen selvstendige lister innen fristen.

Dette er årsaken til at Frimodig kirke kjenner seg presset til å stille egne lister.

Der det bare er levert én liste innen fristen, må det legges inn en mekanisme som gjør at bispedømmerådet må drøfte situasjonen og at en gruppering i bispedømmerådet kan ta initiativ til å danne en egen liste, heter det i forslaget, slik det er gjengitt på kirken.no.

Endelig vedtak skal gjøres i Kirkemøtet.

Frimodig kirke skriver på sin Facebook-vegg at «vedtak om å stille liste er under forutsetning av at vi får en valgordning i tråd med det Kirkerådet legger opp til».

– Går mot et nytt partisystem

Therese Egebakken sitter i utvalget som representant for styret i Frimodig kirke. Hun tror det er valgt en god løsning for prosessen videre.

– En spennende og viktig jobb, uavhengig av av Kirkemøtet velger, sier hun og sikter forslaget om fortsatt listevalg i Den norske kirke.

– Slik det ser ut, nå går vi mot et partisystem, konstaterer hun.

FRIMODIG KIRKE: Therese Egebakken sitter i utvalget som representant for styret i Frimodig kirke

– Hva er din hovedinnvending mot en ordning med konkurrerende valglister?

– Jeg er redd for at det blir mye politikk i stedet for å drive trossamfunn. Det blir fort krangler om enkeltsaker. Men det er en naturlig konsekvens av at Åpen folkekirke startet med dette.

Egebakken er i dag er innvalgt i Kirkemøtet på listen til nominasjonskomiteen i Stavanger bispedømme.

– Jeg ønsker ideelt sett at vi går tilbake til ordningen med én liste, men innser at dette ikke er realistisk. Og da tenker jeg at vi stiller lister. Nettverket Frimodig kirke er en viktig stemme, og vi har mye å tilføre kirken. Vi kan påvirke mer som gruppering i Kirkemøtet enn fra utsiden. Samtidig vil vi fortsette som et nettverk som steller med mye annet enn kirkevalg.

Tror ikke på svenske tilstander

Sverige blir gjerne nevnt som skrekkeksempel på politisk styring av folkekirken. Landets store politiske partier stiller til valg når Kirkemøtet i Svenska Kyrkan skal settes sammen.

– Jeg tror ikke vi kommer der. Det er en fjern tanke, og jeg tror heller ikke at dette er noe politiske partier i Norge ønsker, sier Egebakken.

Powered by Labrador CMS