Frimodig kirke ønsker avklaring etter at konservativ prest ikke fikk jobb

Seks år etter at han ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke, lurer Vidar Nes Mygland (32) på hvilken framtid han har i kirken.

– Jeg har alltid hatt en fot i kirken og en fot på bedehuset. Jeg vurderer sterkere om jeg kan få jobb innenfor bedehuset eller en av misjonsorganisasjonene, sier Nes Mygland til Dagen.

Jobbmuligheter

Bakgrunnen er at han var eneste søker til den ledige stillingen som sokneprest i Åmli, men Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok å lyse ut stillingen på nytt. Det var Tvedestrandsposten som først omtalte saken tidligere i april.

I høst slo Bispemøtet fast at prester ikke har rett til å nekte liturgisk samarbeid med kvinnelige kolleger på grunn av teologisk overbevisning. Etter dette har Nes Mygland innstilt seg på at det kan bli vanskelig å få ny jobb, men har oppfattet det slik at døren ikke er lukket i bispedømmene Nord-Hålogaland, Møre og Agder og Telemark.

Åpen om reservasjon

Derfor var han i kontakt med biskop Stein Reinertsen om mulighetene for prestetjeneste i Agder og Telemark. Nes Mygland forteller at biskopen fikk i stand en avtale for stillingen i Åmli som både han som søker og den kvinnelige prosten gikk god for.

– Jeg opplevde at jeg strakk meg for å få dette til. Jeg reserverte meg ikke mot liturgisk fellesskap, men mot felles utdeling av nattverden. Der kjente jeg det gikk en grense for min samvittighet, sier han.

Han viser til at Bispemøtet i sin uttalelse åpnet for at prester som har slike reservasjoner, kan inngå en særavtale med biskopen.

– Hvordan reagerte du da du likevel ikke ble ansatt?

– Jeg er veldig skuffet og lei for at bispedømmerådet gikk imot biskopen, sier Nes Mygland.

Ifølge Vårt Land endte innstillingen med 5-5, men bispedømmerådsleder Kai Steffen Østensen fra Åpen folkekirke avgjorde med sin dobbeltstemme.

Biskop Stein Reinertsen bekrefter overfor avisen at han har hatt kontakt med Nes Mygland, men viser til bispedømmerådets leder for kommentarer om ansettelser.

Kompromiss

– Hvorfor er det så viktig for deg å ha en slik reservasjon?

– Det er en tematikk som er veldig tydelig tatt opp av Paulus i Bibelen. Jeg klarer ikke å bortforklare eller se bort fra tekstene, sier Nes Mygland.

Han vedgår imidlertid at det ikke er opplagt hvilke konsekvenser han skal trekke av overbevisningen.

– Jeg føler at jeg har prøvd å inngå et kompromiss med stillingen i Åmli, sier han.

– Men må synet ditt nødvendigvis komme til uttrykk på en slik måte?

– Jeg forstår ikke dem som bare vil si at man i teorien kan få mene hva man vil så lenge man handler etter ganske strikte retningslinjer, svarer han.

Det mener han blir å undergrave sin egen overbevisning med sin egen praksis.

– De over 60 årene Den norske kirke har ordinert kvinner til prestetjeneste, har det vært praksis at noen mannlige prester ikke har liturgisk fellesskap i det hele tatt. Jeg forstår ikke hvorfor ny praksis skal etableres nå.

Ordinert i 2015

Presten ble ordinert av biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland i 2015.

– Oppfattet du at synet ditt ble problematisert den gangen?

– Nei, jeg hadde den samme teologien og fikk forståelse av at det ikke var noe problem.

Nå har han et vikariat i Luster i Sogn som varer ut august. Hvor han skal etter dette, vet han ikke.

– Jeg driver og leter.

Etterlyser omsorg

Leder for nettverket Frimodig kirke, Sverre Elgvin Lied, er urolig for hva saken kan være et varsel om.

– Når biskopene gir et såpass tydelig signal som de gjorde i fjor, burde de si noe om dem som allerede er ordinert, sier Elgvin Lied.

Han understreker at det i Frimodig kirke er forskjellige ståsted når det gjelder kvinnelig prestetjeneste. Prinsipielt etterlyser han likevel at biskopene viser omsorg og ryddighet overfor prester som har fått en forventning om at de kan arbeide innenfor Den norske kirke.

– Mindre økumenisk

Hvis prester som står for dette nektes ansettelse, mener Elgvin Lied at kirken blir mindre økumenisk.

– Store deler av kristenheten står for dette standpunktet, sier han.

– Men burde de som velger å la seg ordinere til prestetjeneste i Den norske kirke, tenke over at dette kan bli en utfordring når denne kirken har ordinert kvinner i over 60 år?

– Det er ingen tvil om at det kan være krevende både for flere parter. Men det er mange ting som kan skape konflikter i en stab. Det viktigste er at man viser hverandre respekt og viser vilje til å forstå.

– Mer rigid kirke

En fellesnevner for Frimodig kirke er at medlemmene fastholder en tradisjonell forståelse av ekteskapet og avviser vigsel av likekjønnede par.

– Denne ansettelsessaken viser en tilnærming som er veldig urovekkende. Vi er i en kirke der teologien stadig er i endring. På den liberale siden er det stadig grenser som flyttes, og det synes som man har nesten ubegrenset frihet. Men når det gjelder konservative lærestandpunkter, er toleransen veldig liten, sier Elgvin Lied.

Han er urolig for at prester som står for tradisjonell ekteskapslære, er de neste som kan risikere å bli nektet ansettelse.

– Vi ser konturene av en mer rigid kirke der det ikke er vranglæren, men visse tradisjonelle lærestandpunkt som skvises ut, sier han.

Preses: Overlet einskilde tilfelle til biskopane

Preses Olav Fykse Tveit meiner responsen vist at det var behov for å avklare at det ikkje finst reservasjonsrett for samarbeid med kvinnelege prestar.

– Signala frå Bispemøtet sitt vedtak i oktober har vorte motteke med tilslutning frå mange hald. Det er vorte sagt at det var viktig med ei slik avklaring rundt det som vart oppfatta som ein reservasjonsrett mot samarbeid med kvinnelege prestekollegaer. Nokre har kritisert vedtaket ut frå at dei beklagar at det vert mindre rom for å markere sitt syn på kvinneleg presteteneste på den måten ein del har gjort det, seier Fykse Tveit i ein epost.

Ryddige arbeidsmiljø

Begge deler er som han venta.

– Det som har vore meir overraskande, er vel kor mange kvinner som kjem fram med forteljingar om at dette temaet framleis kan vere så vanskeleg og at det er ei hindring for godt samarbeid i kyrkja nokre stader, seier preses.

– Kva utfordringar ser du på dette feltet i dag?

– Utfordringane ligg særleg i å følgje dette vedtaket opp i praksis og bidra til at det vert avklarte og ryddige og gode arbeidsmiljø for kvinnelege prestar overalt i kyrkja, og at det vert rom for å snakke saman i kollegafellesskap på ein god måte om det som har vore vanskeleg for enkelte og for samarbeidet lokalt. I nokre tilfelle kan utfordringane ligge i å gjere nødvendige endringar for å få dette til, svarer han.

– Sverre Elgvin Lied i Frimodig kirke meiner at Den norske kyrkja vert mindre økumenisk ved det han vurderer som ei innstramming for kvinneprestmotstandarar. Korleis ser du på dette?

– Den norske kyrkjas syn og praksis med tanke på kvinners presteteneste har vore kjent lenge, og for dei kyrkjer som vi samarbeider med har det vore kjent som eit premiss for Den norske kyrkjas engasjement. Å vere økumenisk betyr ikkje at ein ikkje står for noko, men at ein gjer det i ein gjensidig og ansvarleg relasjon til dei som har eit anna syn.

Ansvar til biskopane

Elgvin Lied etterlyser at biskopane viser omsorg for prestar som har vore opne med synet sitt i denne saka, og som kan ha blitt ordinerte for få år siden.

Til dette seier Fykse Tveit:

– Biskopane svarar sjølve om kva dei har sagt og gjort. No har biskopane saman gitt uttrykk for at det er ikkje ein generell reservasjonsrett mot samarbeid, og at dei vil ta tak I desse spørsmåla I dei konkrete tilfelle der det er nødvendig.

Ber om avklaring

Leiar Kai Steffen Østensen i Agder og Telemark bispedømeråd synest det har vore underleg å følgje debatten om tilsetjingssaka i Åmli i Vårt Land og Dagen.

«Jeg personlig har blitt gjort ansvarlig for flertallsdiktatur og maktdemonstrasjon», skriv Østensen i eit debattinnlegg i Vårt Land.

Han meiner debatten handlar om to forskjellige ting: Tilsetjingsprosessar og kvinnelege prestar.

Østensen understrekar at tilsetjingsprosessar ikkje er offentlege og at kritikarar dermed ikkje har innsyn i vurderingane som er gjorde.

Han påpeikar at biskopane har opna for at ein kan gjere lokale tiltak for å imøtekome kvinneprestmotstandarar, men saknar ei avklaring av kva dette skal bety.

Bispedømerådsleiaren poengterer at han aldri har sagt at konservative ikkje er ønskte i kyrkja, men meiner det er rimeleg å stille krav om at dei samarbeider.