Frimodighet på evangelistenes vegne

Kunnskap om hvordan Bibelen er blitt til, kan påvirke måten vi leser på. Særlig i et samfunn der Bibelen stadig nedvurderes og bortforklares, bør bibellesere ha en viss kjennskap til denne siden ved Guds ord. Hvis ikke kan en fort bli mer preget av den tidvis usaklige kritikken enn av det vi faktisk kan vite. Resultatet kan være svekket frimodighet på vegne av Bibelen.

Det finnes mange religiøse tekster. En del av dem har blitt til over lang tid, mens andre påstås å nærmest ha dalt ned fra himmelen. Noen samler store skarer mens andre holdes for hellig av bare noen få. Noen leder leseren inn i svært destruktive tankemønstre mens andre bærer preg av å være samlinger av menneskelig erfaring og visdom.

Mange ønsker å fremstille Bibelen som bare én hellig bok blant mange. Men det er mange grunner til at en slik fremstilling ikke holder mål.

En av dem er evangelienes preg av å være autentiske og svært pålitelige øyevitneskildringer, nedskrevet kort tid etter at begivenhetene de forteller om fant sted. Kristendommens hellige tekster er ikke et elfenbensprodukt, de er vitnesbyrd om hendelser som har satt spor i historien.

I dagens avis kan du lese om forfatter Hans Johan Sagrusten hos Bibelselskapet som snart gir ut en ny bok om akkurat dette temaet. Fra før har han gitt ut «Det store puslespillet» og «Det store puslespelet II», to viktige bøker som gir et unikt innblikk i det rike kildemateriellet som ligger til grunn for Bibelen, og de mange spennende funn som er gjort helt opp til vår tid.

I sin nye bok spør han hva selve evangelietekstene kan fortelle oss om forfatterne og øyevitnene. Dette er en øvelse som flere har gjort før ham med stort hell, og det er svært gledelig at Sagrusten nå tilgjengeliggjør disse tankene for et norsk publikum. Slik vi kjenner ham som forfatter og bibelkjenner er dette en bokutgivelse vi ser frem til.

Øyevitne-perspektivet, som kanskje har vært aller tydeligst fremhevet av bibelforsker og forfatter Richard Bauckham, har nemlig vært med på å skape en renessanse og en ny frimodighet på vegne av evangeliene.

Hvorfor? Fordi den gir seg i kast med svært så fastgrodde forestillinger om Bibelen. Sett i ettertid er det nesten utrolig at man tidvis har kunnet slippe unna med påstander som at evangeliene er legender som er nedskrevet lang tid etter Jesu liv, eller at de kun er å anse som produkt av teologiske strømninger i menigheter rundt Middelhavet. Men det er ikke vanskelig å finne eksempler på slike uttalelser, hverken i akademiske skrifter eller i mer folkelige sirkler.

Ved å tenke at evangeliene bare er legender har mange mennesker kunnet skyve Jesus fra seg som irrelevant eller bare anse ham som en moral­lærer hvis sitater er forvrengt i religiøs retning i ettertid.

Det er ikke utenkelig at dette kan ha vært med på å skape noen alvorlige sprekker i det ­fundamentet kristendommen har utgjort i vår del av verden. Da blir det desto mer viktig å vise at denne kritikken bunner i alvorlige misforståelser­ og vrangforestillinger om hvordan evangeliene faktisk er blitt til.