Friskole-rektorer varsler nedbemanning etter kuttforslag fra regjeringen

Flere friskoler varsler nå blodrøde tall i neste års budsjett.

Konsekvensen av det kan bli nedskjæringer, nedbemanninger og oppjusterte skolepenger.

Både den borgerlige og den rødgrønne regjeringen får skylden for at det har blitt slik.

Dobbel smell for friskolene

I en årrekke har friskolene fått statsstøtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen.

Nå mener flere friskole-rektorer at det bør gjøres et unntak i statsbudsjettet for 2022.

Grunnen er at den offentlige skolen reduserte utgiftene sine kraftig i korona-året 2020. Det betyr at statsstøtten til friskolene reduseres med 170 millioner kroner statsbudsjettet for 2022, ifølge NRK.

På toppen av dette har den rødgrønne regjeringen foreslått å kutte ytterligere 35 millioner kroner i kapital- og husleietilskuddet til friskolene.

Varsler kraftige kutt

En av skolene som rammes hardt er Tryggheim skular på Nærbø i Rogaland. Skolen drives av Misjonssambandet.

– Det blir et budsjett i kraftig minus neste år. Det kommer vi ikke unna, sier rektor Gjermund Viste til Dagen.

For Tryggheim betyr kuttene til sammen 4,8 millioner kroner i minus. På toppen av dette har skolen budsjettert for tre millioner kroner i økte lønnskostnader.

Nå varsler rektor nedskjæringer.

– Vi må kutte kraftig i planlagt vedlikehold på skolebyggene og elevbetalingene kan bli justert opp. Vi må også se om det er muligheter for å redusere i antall årsverk.

Han understreker at skolen vil prioritere å skjerme skolepengene, men anslår at de kan øke med 1000 kroner i året både for ungdomsskolen og videregående.

– Opplever dere situasjonen som dramatisk?

– Ja, det er kjedelig. Vi opplever at hovedfeilen er at statstilskuddet baserer seg på unntaksåret 2020. Vi får ikke 85 prosent av det det koster å drive en offentlig skole i 2022, sier Viste.

Rektor: – Dette blir blodrødt

Drottningborg Videregående Skole i Grimstad i Agder er i samme situasjon.

Rektor Audun Raen beskriver neste års budsjett slik:

– Det ser ut til å bli blodrødt. Vi styrer mot et betydelig underskudd, sier rektoren.

Skolen mister 1,25 millioner kroner i statsstøtte og 200.000 kroner i kapital- og husleietilskudd.

Raen frykter regjeringen vil fortsette å kutte i kapitaltilskuddet i kommende statsbudsjett.

– Hvis dette er signal på en ny framtid med den nye regjeringen, må vi nødvendigvis gjøre relativt store grep, sier rektoren.

Stiftelse ber regjeringen snu

Det frykter også daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse, Asle Ystebø, som ber regjeringen snu.

Stiftelsen eier og driver åtte friskoler i Hordaland og Rogaland.

– Vi synes det er svært urimelig at regjeringen velger å kutte i kapital- og husleietilskuddet samme år som statsstøtten svinger, sier Ystebø.

– Vi håper politikerne benytter første mulighet til å vise at de bryr seg om både elever og ansatte på kristne friskoler, oppfordrer han.

Ystebø forventer at alle åtte Danielsen-skolene vil gå i minus i 2022.

Danielsen Videregående Skole i Bergen er hardest rammet og mister 4,5 millioner kroner i 2022.

– Det blir umulig å drive i balanse i 2022. Vi kommer til å tære på egenkapitalen slik at elevene våre ikke blir skadelidende, sier Ystebø

Også rektor ved katolske St. Paul Gymnas i Bergen, varsler tøffe tak.

– I ytterste konsekvens må vi si opp lærere, sa rektor Petter Gjessing i et intervju med NRK.

Regjeringen: Vil ikke gjøre unntak

Statssekretær Halvard Hølleland (Ap) skriver i en e-post at regjeringen er klar over at friskolenes økonomi blir kraftig svekket.

– Vi fikk bare noen dager på å gjøre endringer i budsjettforslaget, og derfor var det begrenset hvor mange problemstillinger vi kunne gå inn i denne omgang, skriver statssekretæren.

Hølleland besvarer ikke Dagens spørsmål om hvorfor regjeringen gjorde ytterligere kutt utover den variable statsstøtten eller om de har vurdert å gjøre et unntak for 2022.

– Vi skal undersøke nærmere hvordan endringer i utgiftene til kommunesektoren slår inn i tilskuddssatsene, og vurdere om dette bør løses på en annen måte i fremtiden, skriver han og legger til:

– Totalt sett er det få budsjettendringer for de private skolene sammenlignet med hva regjeringen Solberg foreslo.