Friskoler får tilbakebetalt mindre enn de skal: – Grunnleggende urettferdig
Friskolene får ikke tilskuddet de skal ha for å tilby spesialundervisningen de er pålagt å gjennomføre.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er en grunnleggende urettferdighet at det trekkes ut mer penger enn det betales tilbake.
Det sier Audun Raen som er seniorrådgiver i Kristne friskolers forbund (KFF) og tidligere rektor ved Drottningborg videregående skole.
Annonse
Sammen med noen andre representanter fra KFF har han den siste tiden pratet med politikere fra samtlige partier på Stortinget om den opplevde urettferdigheten.
Trekkes mer enn de får tilbake
Ordningen Raen sikter til knytter seg til spesialundervisning i friskolene.
Etter privatskoleloven er friskolene pliktet til å gjennomføre spesialundervisningen slik kommunene og fylkeskommunene pålegger dem.
Når staten skal beregne hvor mye friskolene skal få i tilskudd, regner de ut summen av alle kostnadene i de offentlige skolene, inkludert utgiftene til spesialundervisning.
Deretter trekker staten fra pengene til spesialundervisning, før de utbetaler tilskuddet til friskolene.
Offentlige skoler bruker rundt 1.800 kr per time med spesialundervisning, og friskolene trekkes det tilsvarende.
Ettersom antallet elever med spesialundervisning varierer, er det bestemt at friskolene skal få tilbakebetalt pengene av kommunene og fylkeskommunene.
Annonse
Så lang, så godt. Eller?
For her oppstår altså «urettferdigheten».
Problemet er at kommunene og fylkeskommunene selv kan velge hvordan de vil finansiere dette. Det innebærer store forskjeller fra sted til sted.
– Det går ikke så bra, kommenterer Raen.
Felles for alle friskolene er at de får tilbakebetalt langt mindre til spesialundervisning enn det staten trekker dem for.
Taper på «nullsumspill»
Til syvende og sist er det elevene det går utover, mener Raen.
Spesialundervisning er ment å være et «nullsumspill», hvor skolene verken taper eller tjener på å tilby de ekstra tjenestene til elevene som har krav på det. Men for friskolene innebærer dagens modell bare tap.
Annonse
– Noen får så lite at det ikke en gang dekker lønn til pedagogen som gjennomfører det.
Vil ha endring
Raen håper det vil komme en korrigering.
– Det er ingen tvil om at vi ville satt pris på at det ble en statlig ordning istedenfor, sier KFF-rådgiveren.
En statlig ordning ville både fjernet de store lokale forskjellene, og det ville bidratt til at tilbakebetalingen tilsvarer det faktiske trekket, mener han.
Ingen konkrete planer
Synnøve Mjeldheim Skaar er statssekretær for kunnskapsministeren.
– Privatskolene og deres organisasjoner har ved flere anledninger tatt denne problemstillingen opp med departementet, og pekt på utfordringer knyttet til utgiftsdekningen til spesialundervisning i private skoler, skriver hun til Dagen.
Annonse
Om departementet har konkrete planer, vil hun ikke si noe om.
– Vi går nå grundig gjennom innspillene fra organisasjonene og vurderer behovet for eventuelle endringer i veilederen, skriver hun.
Vil reversere regjeringens kutt
Margret Hagerup er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. Hun mener regjeringen må vurdere ordningen, når de nå gjennomgår tilskuddsmodellen for friskolene.
– For Høyre er det viktig at elever som trenger spesialundervisning får det, og at den har god kvalitet. Da må både de offentlige skolene og friskolene få gode rammevilkår for å kunne tilby dette, skriver Hagerup i en e-post til Dagen.
– Dessverre gjør regjeringen stadige innstramminger for friskolene og reduserer dermed et viktig mangfold i skolesektoren.
Hagerup mener friskolene må sikres en forutsigbar og mer likeverdig behandling på nivå med finansiering av skoleplass i det offentlige. Hun er tydelig på at partiet ønsker å reversere de innstrammingene regjeringen har gjort.
Utfordrende fremtid for friskoler
Annonse
Finansieringen av spesialundervisning er en av flere økonomiske utfordringer som gjør det vanskeligere å drive friskoler fremover. Flere skoler Dagen har snakket med frykter for nedleggelse.
Over statbudsjettet i fjor ble det varslet store kutt i sektoren, særlig knyttet til kombinerte barne- og ungdomsskoler.
Over 800 innspill ble sendt inn under høringsrunden, men til ingen nytte. Regjeringen hadde allerede implementert kuttet før høringsfristen var utløpt.
Nå arbeider representanter fra friskolene sammen med kunnskapsdepartementet om å finne avbøtende tiltak, men det er ingen planer om å reversere kuttet.
