– Fristes til å åndeliggjøre troen

Biskopen i Stavanger har selv hatt Jürgen Moltmann som teologisk lærer, og har dermed hatt nærkontakt med tyskerens teologi.

– I vår trosbekjennelse bekjenner vi jo troen på legemets oppstandelse. Idet man sier ordet kropp, blir dette enda mer levende, sier Baasland.

– Jeg tror det er viktig at vi stadig jobber med håpsdimensjonen. Hos Moltmann har den også et dennesidig preg og innebærer også nyskapelse av jorden og miljøet, sier han.



Korrektiv

Baasland mener det er nærliggende å tenke mer åndelig om det kristne håpet enn Bibelen gjør fordi vi lever i en verden som er preget av abstrakte forestillinger.

– Det er lett for at også kristentroen blir ideer. Kjærlighet og omsorg kan bli noe abstrakt. Derfor trenger vi korreksjonen fra en materiell, om enn ikke materialistisk, tenkning, sier han.

Samtidig finner biskopen utviklingstrekk på dette feltet som han synes er lovende.

– Blant annet ser jeg på oppslutningen om nattverden blant unge mennesker. De er ikke så opptatt av prinsipper, men av konkret handling og aksjon. Det er uttrykk for mye av den samme bevisstheten, mener han.



Herlighetslegeme

Ola Emil Sprakehaug, som er leder i Pinsebevegelsens Lederråd, har inntrykk av at de fleste kristne i kretsene der han ferdes forstår at det kristne håpet innebærer at man ikke bare skal være en sjel i evigheten.

– Bibelen snakker jo om det, og Jesus hadde et legeme etter at han var stått opp, minner Sprakehaug om.

Men han bemerker at selv om Jesus spiste og drakk, og disiplene kunne ta på ham, kunne han også gå gjennom dører. Derfor mener pinselederen at det såkalte herlighetslegemet vil være helt annerledes enn den kroppen som mennesker har i dag, som rammes av sykdom og død.

– Samtidig er nok legemet gjenkjennelig. Peter gjenkjente Moses og Elias da disse viste seg på fjellet. Men hvordan herlighetslegemet blir, vet vi jo ikke.



Viderefører inkarnasjonen

Førstelektor Bjørn Øyvind Fjeld ved Ansgarskolen mener det er viktig å fylle håpet om det evige liv med et bibelsk innhold. Dermed tror han også at man i kristen forkynnelse uten å bli skråsikker kan tale tydeligere om at det evige livet er en fysisk virkelighet, men renset og herliggjort.

– Det er ikke noe flyktig og luftig. Bildene våre skal dannes ut fra Jesu oppstandelse. Her må vi våge å være tydeligere, sier Fjeld.

Han tror det er riktig at mange kristne tenker mer abstrakt enn det Bibelen gir grunn til om det evige livet.

– Mange har nok uklare forestillinger om himmelen som en drømmeverden, men da tar man ikke inkarnasjonen på alvor. Det er ikke slik at denne begynner på julaften og opphører ved himmelens inntreden. Bibelen taler både om en ny himmel og en ny jord. Det er snakk om fysiske former, men nye egenskaper og relasjoner, sier han.

DM