Frivillig på den grønne gren

- Jeg har stemt grønt i alle år, hev­der en eldre kvin­ne som har blitt stan­set av valg­kamp­med­ar­bei­der Carl Hen­rik Dubois.

Uten­for Na­tio­nal­thea­tret sta­sjon i Oslo er det som all­tid mye folk. Tre fri­vil­li­ge fra De Grøn­ne prø­ver å sanke vel­ge­re, blant blad­sel­gen­de rom­folk og verve­kam­pan­jer fra Unicef. Dubois er glad for støt­ten fra 90-årin­gen.

- Da blir det eks­tra vik­tig å stem­me i år, for nå kan vi komme på Stor­tin­get.

- Komme på hva?

- På Stor­tin­get!

Vil du være med?

Det må være noe nær den beste dagen i De Grøn­nes his­to­rie. Opp­drif­ten til par­ti­et er vold­som, på Karl Johan rei­ses en diger valg­kamp­bod og VG gir par­ti­et deres høy­es­te ut­slag på me­nings­må­lin­ge­ne noen­sin­ne. 3,8 pro­sent gjør plut­se­lig De Grøn­ne til en fak­tor i valg­kam­pen. Ihvert­fall frem til neste må­ling.

Men først må de finne valg­kamp­syk­ke­len.

- Der. Bak fon­te­ne, sier Pål Thy­ge­sen, ko­or­di­na­tor for de fri­vil­li­ge i par­ti­et. Det vil si nes­ten alle, for De Grøn­ne er ba­sert på fri­vil­lig­het. Alle i par­ti­et som vil dra i gang noe, får lov til å gjøre det. Der­med er det ikke all­tid like lett å ha over­sik­ten.

Da­ge­ne før har det vært hek­tisk ak­ti­vi­tet på valg­kamp­lo­ka­let til MDG, et lo­ka­le som et raust en­kelt­med­lem har latt dem dis­po­ne­re. Lo­ka­let har loppe­mar­kedmøb­ler og valg­kamp­ef­fek­ter i skjønn for­ening. I vin­du­et er det urte­plan­ter, på veg­ge­ne er det na­tur­bil­der og uten­for lig­ger tea­te­ret Ed­der­kop­pen.

- En stor del av de som er med i valg­kam­pen er helt fers­ke med­lem­mer, for­tel­ler Thy­ge­sen.

Selv om må­lin­ge­ne smi­ler til De Grøn­ne, er det vel­dig stil­le og av­dem­pet på kon­to­ret. Mulig det er fordi det kun er fire men­nes­ker på plass. Man snak­ker ikke her om noe ma­ski­ne­ri i Ar­bei­der­par­ti-klas­sen.

Tante Grønn

Elsa-Britt Enger an­kom­mer stan­den ved tea­te­ret. Hun har dre­vet valg­kamp før. Hun har på seg grønn klok­ke og grønn sekk og er klar.

På vei bort til syk­ke­len deles de førs­te bro­sjy­re­ne ut, mens Dubois fort­satt snak­ker med den eldre kvin­nen. Det har sik­kert gått et kvar­ter, en ren evig­het når man står på stand, og kvin­nen har sogar er­kjent at hun liker Pen­sjo­nist­par­ti­et. En annen eldre kvin­ne kom­mer bort, spi­sen­de på ei pølse i brød. Dubois ser sitt snitt til å legge en bro­sjy­re i ves­ken hen­nes og dra sam­ta­len over på øko­lo­gisk mat.

- Mange eldre tror ikke der nyt­ter å stem­me, men det gjør det, sier Enger med et smil.

Lykke

«Hei Hei! Hva er det som gjør deg lyk­ke­lig?» Dubois har end­ret tak­tikk og kli­en­tell, men de to unge jen­te­ne har ikke tenkt å la De Grøn­ne få del i deres in­ners­te tan­ker og drøm­mer.

De fri­vil­li­ge i De Grøn­ne mener det er en end­ring på gang. Enger selv mer­ker en mye stør­re in­ter­es­se for par­ti­et når hun er ute på stand.

- Jeg tror vi kan klare å få to man­da­ter fra Oslo, sier hun og smiler.

Dagen

De Grønne ved den politiske perleporten

Prest droppet KrF, vil på tinget for De grønneMiljøpartiet De Grønne