Frp ber Venstre glemme mer liberal asylpolitikk

Det er uaktuelt for Frp å sitte i en regjering som lemper på norske asylregler, ifølge partileder Siv Jensen. I januar starter forhandlingene med Venstre.

Publisert Sist oppdatert

– Fremskrittspartiet er veldig tydelig på at vi ikke sitter i en regjering som liberaliserer asyl- og innvandringspolitikken. Det går ikke. Det vil sende helt gale signaler til verden rundt oss å åpne opp for høyere innvandring til Norge, sier Jensen til NTB.

Med vanskelige regjeringsforhandlinger med Venstre for døren kommer finansministeren med en aldri så liten advarsel:

– Man må ikke være et øyeblikk i tvil om at Frp kommer til å være opptatt av sine gjennomslag i dette. Uten det blir det heller ingen enighet, slår Frp-veteranen fast.

Regjeringen fikk Stortinget med på kraftige innstramminger i asylpolitikken høsten 2015. Etter det har asylstrømmen tørket ut, og pendelen kan være i ferd med å svinge motsatt vei i Stortinget.

Regjeringen fikk ikke flertall for å innføre instruksjonsrett overfor Utlendingsnemnda, og Stortinget krever at sakene til oktoberbarna vurderes på nytt. Antallet kvoteflyktninger ble økt med 1.000 i budsjettavtalen.

Lang liste

Jensen mener mange saker forener Høyre, Venstre og Frp, men erkjenner samtidig noen svært problematiske områder. Aller øverst på Venstres liste står kravet om at det ikke blir noen oljeaktivitet utenfor Lofoten, slik Frp ønsker.

– Frps politikk på dette området er kjent. Men forhandlinger handler om å gi og ta, sier Jensen.

Med fjorårets budsjettfight om bilavgifter som bakteppe kan det bli strevsomt å bli enige om det grønne skiftet og hvordan skatter skal brukes for å vri nordmenns atferd i mer miljøvennlig retning, slik Venstre vil.

– Vi vet at diskusjonen om det grønne skiftet kommer til å bli en utfordring, sier Jensen.

Sentrale punkter for Frp er ellers at skatte- og avgiftstrykket skal ned, også eiendomsskatten, og at eldreomsorgen må forbedres.

Stikk til Hareide

Jensen er godt fornøyd med den politiske høsten for Frps del, men erkjenner at situasjonen i Stortinget er mer uoversiktlig etter høstens valg. Det skyldes at regjeringen nå trenger støtte fra både KrF og Venstre for å få flertall.

– Det må en mindretallsregjering alltid forholde seg til, sier Jensen.

I løpet av høsten har regjeringen fått flertallet mot seg i saker som lærernorm, pleiepenger og helikopterstøtte til Hæren. Venstre og KrF bidro også til at Frp-nestoren Carl I. Hagen ikke ble valgt inn i Nobelkomiteen.

– KrF har et stort ansvar i den situasjonen de nå er i. Jeg merker meg jo at Knut Arild Hareide ved en del anledninger i det offentlige rom snakker om behovet for å opptre ansvarlig og erkjenner behovet for prioriteringer og reformer. I og med at han gir uttrykk for at han erkjenner det, må det også komme til uttrykk. Så langt har nok det aller meste handlet om å øke utgiftene, sier Jensen.

Frustrasjon

I Frps stortingsgruppe er det frustrasjon over at de to sentrumspartiene får for stor innflytelse og for mange seirer, særlig på bekostning av Frp.

– Jeg forstår at de kan bli skuffet. Det blir jo også jeg, sier Jensen.

– Men det er nå en gang sånn demokratiet fungerer – man må ha flertall.

Mange Frp-ere frykter at partiets seirer skal bli nullet ut i regjeringsforhandlingene og krever at også Frp må få gjennomslag for hjertesaker.

– Derfor er forhandlingene om en politisk plattform viktig. Den vil definere rammene for hva regjeringen skal jobbe med fremover. Der må det være mange synlige gjennomslag også for Frp, understreker Jensen.

Powered by Labrador CMS