Frp fyller 50 år: Fra rebell til regjeringspartner

Det var på et massemøte på Saga kino den 8. april 1973 at Anders Lange stiftet partiet som den gang fikk navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Siden den gang har Fremskrittspartiet rukket å felle en borgerlig regjering, vært gjennom en opprivende strid på det såkalte «Dolkesjø»-landsmøtet, gått inn i regjering, utpekt hele sju justisministre (inkludert en vikar) og forlatt den samme regjeringen.

I dag er Frp et etablert parti, deres gruppe er en av de største på Stortinget.

Mener Frp har flyttet debatten

Siv Jensen, som var partileder fra 2006 til 2021, mener det norske samfunnet hadde sett annerledes ut uten Frp.

– Fremskrittspartiet har hatt en uvurderlig påvirkning på norsk politikk gjennom sine 50 år, sier Jensen, som er gjest på partiets landsmøte denne helgen.

– Frp har bidratt til å flytte debatten, bidratt til å utvikle samfunnet. Hele innvandringspolitikken har flyttet seg som følge av Fremskrittspartiet. Skattepolitikken, avgiftspolitikken, måten vi tenker på rundt samferdselsløsninger, fortsetter hun.

Ingen rebell lenger

Partiet har vært gjennom en lang reise, mener Jensen

– Det er lenge siden Fremskrittspartiet var rebell. Fremskrittspartiet ble etablert om ikke som en rebell, så i hvert fall et parti som ville gjøre opprør. Men i moderne tid har vi også tatt ansvar, sittet i posisjon, styrt landet, sier eks-partilederen.

Også Jensens forgjenger, Carl I. Hagen, mener Frp er et mer polert parti i dag enn tidligere – men ikke uten brodd.

– Vi er like opprørske, men har nå en mer strømlinjeformet organisasjon. Vi har veldig mange dyktige mennesker der vi tidligere hadde en del – la oss si utradisjonelle mennesker som gjorde at vi ble kalt bygdetullinger og litt av hvert, sier Hagen, som var Frp-leder fra 1978 til 2006.

Speider mot en regjeringsfremtid

En annen viktig skilnad er at Frp i moderne tid har vist at det er et parti som kan sitte i regjering, fortsetter Hagen.

– Vi kan fortsatt bli et toneangivende regjeringsparti så lenge vi har den samme pågåenheten som er vist på dette landsmøtet, som er en blanding av opprørskhet og det å ha konkrete løsninger, sier Frp-nestoren.

Vaktbikkjerolle

Frp har hatt en politisk vaktbikkjerolle for økt frihet, oppsummerer partileder Sylvi Listhaug. Hun sier partiet har klart å flytte norsk politikk, og nevner eksempler som å fjerne reguleringer for åpningstider og bli kvitt monopolordninger. Det har gitt friheter som dagens unge ser på som en selvfølge, påpeker hun.

– Fremskrittspartiets rolle har alltid vært å kjempe for økt makt og frihet for enkeltmennesket og mindre makt til politikere og byråkrater: Vi har utfordret etablerte sannheter og tatt alle de vanskelige debattene som andre partier ikke har ønsket, sier Listhaug.

Hun ramser opp at Frp har bidratt til å bygge veier som aldri før, har strammet inn innvandringspolitikken redusert helsekøer og fjernet arveavgift, for å nevne noe.

– Mye arbeid gjenstår fortsatt, og derfor vil Frp fortsette å kjempe knallhardt for å øke folks valgfrihet, redusere skatter og avgifter, bruke alle gode krefter for å fjerne helsekøene og være garantisten for en god og verdig eldreomsorg, sier Listhaug.