Frp gikk med på å ta imot flere kvoteflyktninger

Høyre og Frp godtok at Norge skal ta imot 1.000 flere kvoteflyktninger neste år, noe som er nær en fordobling. Til sammen blir kvoten neste år 2.120 personer, noe som er lavere enn antallet Norge har tatt imot de siste to årene, men høyt sammenlignet med tidligere år.

For bare en måned siden avviste innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) blankt å utvide antallet.

– Regjeringen og Frp mener det er uaktuelt å ta imot flere flyktninger nå. Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbyggertallet, sa Listhaug den gang.

Finanspolitisk talsmann Helge André Njåstad sier til NTB at Frp kan leve med økningen.

– Vi er det mest innvandringskritiske av alle partier. Så at vårt forslag sammen med Høyre er mer restriktivt enn et forlik med KrF og Venstre, er ingen overraskelse, sier han.

Godtar dyrere snop

Etter å ha forhandlet i litt over to uker, kom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF til enighet om neste års statsbudsjett onsdag ettermiddag. Partene flytter på rundt 5 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Kampen om hvordan man skal skaffe penger til alles hjertesaker, har voldt partene mye hodebry. KrF fikk ikke de tre andre med på sin idé om å skrote netthandelsgrensen. Men det ble gjennomslag for å gjøre godteri og brus dyrere. Ikke gjennom å øke momsen, som partiet først ville, men ved å legge på avgift for sukker og kullsyre. Med dette grepet henter partiene inn over 2 milliarder kroner.

Njåstad erkjenner at dette var noe av det vanskeligste for Frp å svelge i forhandlingene. Samtidig tror han ikke folk flest vil merke så stor forskjell.

– Vi ser jo at det har vært en hard konkurranse på pris. Vi håper at hele prisutviklingen ikke legges på forbrukerne, men at noe kan tas ut i konkurransen i markedet, sier han.

Andre avgiftsøkninger – som elavgiften, matmomsen eller bensin- og dieselavgiften – hadde vært verre, konstaterte Njåstad, så da var dyrere brus og snop tross alt til å leve med.

Vanskelig maskinskatt

Et av de vanskeligste stridstemaene var den såkalte maskinskatten, eller skatt på arbeidsmaskiner i verk og bruk. Skatten blir fjernet i løpet av sju år, men store kraftlinjer og nettanlegg skal fortsatt ilegges eiendomsskatt.

Samtidig er partiene enige om flere kompenserende tiltak for kommunene som rammes av skattekuttet. Det er særlig kommuner med store industribedrifter som rammes av at maskinskatten kuttes. Regjeringen anslår inntektstapet til 1,2 milliarder kroner.

KrF ønsket en annen løsning, men finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad sier kompromisset sikrer forutsigbarhet for næringslivet, samtidig som kommunene ivaretas.

NHO er godt fornøyd med at maskinskatten nå fases ut.

– Denne uforutsigbare skatten er et hinder for nyetableringer og en stor ulempe for etablerte bedrifter, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Reddet pleiepengene

Venstre trekker fram flere lade- og hydrogenstasjoner og forsterket satsing på tog- og kollektivtrafikk som viktige gjennomslag. Blant annet er det satt av 450 millioner kroner til vedlikehold på jernbane. Partiet sikret seg også økning på 500 IKT-studieplasser

KrF er mest stolt av å få på plass lærernorm og en mer fleksibel kontantstøtte, samt at de reverserer kutt i dagpengeordningen og pleiepengeordningen. Foreldre som pleier sykt barn, vil likevel ikke få redusert inntekten til 66 prosent etter fem år.