- Frp ikke lenger partiet for mannen i gata

Per Sand­berg kri­ti­se­rer ut­vik­lin­gen i Frem­skritts­par­ti­et i selv­bio­gra­fi­en som utgis ons­dag. Han mener han står mut­ters alene og sier par­ti­et har mis­tet vare­mer­ket sitt.

Publisert Sist oppdatert

«Par­ti­et har for­and­ret seg. Før var vi par­ti­et for man­nen i gata. Par­ti­et som kjem­pet for dem som treng­te oss, vi var klare i bud­ska­pet vårt. Men rol­len som om­buds­mann eller -kvin­ne har for­vit­ret i Frp de siste årene.»

«Jeg synes det er trist, for det var ett av par­ti­ets vare­mer­ker,» skri­ver Sand­berg i boka «Mot min vilje» som utgis ons­dag.

NRK har fått til­gang til boka der Sand­berg på om­sla­get står i mørk dress, et fyl­dig svart skjerf og ser al­vor­lig mot le­se­ren. Sand­berg mener han er den enes­te som står opp mot Høyre i Frp, og av­slø­rer at han har måt­tet tåle mye kri­tikk fra egne rek­ker.

«Største­par­ten av kri­tik­ken jeg har fått etter po­li­tis­ke ut­spill som leder av pro­gram­ko­mi­te­en har kom­met fra mine egne parti­fel­ler, ikke våre po­li­tis­ke mot­stan­de­re», skri­ver Sand­berg.

Trus­ler fra sine egne

Kri­tik­ken fra sine egne skal ha top­pet seg fram mot Frps lands­møte i 2013 da Sand­berg iføl­ge boken opp­lev­de å nær­mest motta trus­ler fra egne rek­ker.

Sand­berg tak­ket i midt­en av ok­to­ber nei til å bli stats­råd i den nye Høyre/Frp-re­gje­rin­gen etter å ha del­tatt ak­tivt i for­hand­lin­ge­ne om re­gje­rings­sam­ar­bei­det. At Sand­berg ikke ville bli stats­råd i den nye re­gje­rin­gen var over­ras­ken­de for mange, og det vek­ket også opp­sikt da han hel­ler ikke ble par­la­men­ta­risk leder.

28. ok­to­ber ble det klart at han vil trek­ke seg som nest­le­der i Frp på lands­mø­tet til våren. Hver tien­de stem­me var blank da han ble valgt til nest­le­der i 2011, og Sand­berg sa før nest­le­der­val­get i år at han også da reg­net med å få en del blan­ke stem­mer, iføl­ge NRK.

I boka skri­ver Sand­berg at han følte det ble kon­spi­rert for å bli kvitt ham som nest­le­der i par­ti­et.

Mut­ters alene

«Jeg har sagt at jeg gjer­ne står mut­ters alene og tar kam­pen utad, men når jeg sam­ti­dig må se meg over skul­de­ren og stil­le spørs­mål ved mine parti­fel­lers agen­da, stå til rette for dem og bli kalt idiot, il­lo­jal, løs kanon på dekk, use­riøs eller in­kom­pe­tent, da har det gått for langt», skri­ver Sand­berg.

Om sitt eget par­tis po­li­tis­ke slag­kraft skri­ver Sand­berg at Frps stor­tings­grup­pe all­tid får «hare­hjer­te før valg». Han mener det vik­tigs­te blir å ikke såre noen og at feig­he­ten sni­ker seg inn i åpne pro­ses­ser.

«Det er knall­tøft å re­pre­sen­te­re for­ny­el­se og mo­der­ni­se­ring (...) Jeg får til­slut­ning til for­sla­ge­ne fra min egen stor­tings­grup­pe, jeg får klapp på skul­de­ren og hyg­ge­li­ge kom­men­ta­rer, men som tal­s­per­son blir jeg stå­en­de alene. De tør sim­pelt­hen ikke, for da kan de miste stem­mer,» skri­ver Frp-ve­te­ra­nen.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS