Frp og regjeringen enige om ny troslov

Etter at Frp gikk ut av regjering har det vært uklart om forslaget til tros- og livssynslov ville gå gjennom med KrFs seire.

Onsdag formiddag er det etter lang tids forhandling klart at Frp har fått noen gjennomslag og sikrer regjeringspartiene flertall for lovforslaget på Stortinget.

Det betyr at Arbeiderpartiet ikke får gjennomslag for sine krav om kjønnskvotering i styreorgan, demokratisk valg av styremedlemmer eller en samfunnskontrakt.

Forhandlingene skal ha vært en prøveklut på samarbeidet mellom Frp på Stortinget og Høyre, Venstre og KrF i regjering, etter det Dagen kjenner til.

Himanshu Gulati i Frp sier det har vært «tøffe avveininger» internt i partiet i løpet av forhandlingene.

– Det har vært gode, men krevende samtaler. Frp er glad for at regjeringen har gitt oss gjennomslag og gått med på våre krav, sier han.

– Ingen selvfølge at dette gikk bra

Det var ikke en selvfølge at de fire partiene skulle bli enige om den nye trosloven, ifølge Kristin Ørmen Johnsen (H), leder av familie og kulturkomiteen, som kaller det en gledens dag.

– Man vet aldri, det er så mange hensyn å ta. Ting skal sjekkes bakover med dem som forhandler også. Det var ingen selvfølge at dette gikk bra, men det har landet og det er jeg lettet over, sier Ørmen Johnsen.

Hun sier hun har respekt for at Frp ikke vil gi automatisk støtte til regjeringen når de selv er ute av den.

– Samtidig stod de jo bak denne loven da den ble lagt fram. Forhandlingene har vært konstruktive, men krevende, sier hun.

Dette består

Enigheten innebærer følgende:

• Menigheter må skrive årlige rapporter om likestilling.
• Menigheter må ha 50 medlemmer for å få statsstøtte.
• Dagens finansieringsordninger videreført og skal sikre stabilitet og forutsigbarhet.
• Menigheter får ansette de lederne de selv vil, og det blir ingen krav om kvotering.
• Nå er stat og kirke helt skilt, noe som gir tros- og livssynssamfunnene rett til å styre seg selv og velge sine ledere.
• Den norske kirke fortsatt skal fortsatt ha en viktig rolle i det norske samfunnet.

Les mer: Pinsebevegelsen vil slå sammen menigheter

Frp får forbud mot langtids-SFO

Frps Himanshu Gulati opplyser til Dagen at partiet kommer til å fremme et forslag om å avvikle trosstøtten i sin helhet.

Fordi de likevel ikke vil få gjennomslag for dette, har Frp i krevd og fått gjennomslag for på sikt å forby «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid».

Det dreier seg om såkalte koranskoler og SFO-er som Aftenposten har avdekket i Drammen, Oslo og Nedre Eiker i Viken fylke.

– Vi støtter regjeringens forslag i bytte med forbud mot koranskoler og SFO-er og lignende tilbud som vi frykter kan ha negativ effekt på integrering og bidra til segregering, radikalisering og negativ sosial kontroll, sier Gulati.

Vil ikke ramme speideren

Han understreker at forbudet gjelder overnattingstilbud over lengre perioder.

– Vi ønsker ikke å ramme det som er sunne, norske tradisjoner som speiderbevegelse og konfirmasjonsleire, men koranskoler og SFO-tilbud av permanent karakter, sier Frps livssynspolitiske talsperson.

I tillegg skal regjeringen sikre at tros- og livssynssamfunn som har etter skolen-tilbud med overnatting skal rapportere årlig.

– Dere er ikke redd for at forbud skal få slike tilbud til å gå under jorden?

– Vi skulle gjerne ønske at forbud og tiltak gikk enda lenger, men jeg tror det er en god start. Signalet som sendes ut om forbud og økt oppmerksomhet rundt denne type tilbud som kan ha en negativ effekt, er i seg selv en viktig kraft, sier Gulati.

Nekte tilskudd

Frp har også fått gjennomslag for å nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, noe som er nedfelt i regjeringsplattformen.

– Det vil bety at menigheter som får støtte fra Saudi-Arabia ikke får rett til norsk offentlig støtte, sier Gulati.

– Er dette et stort problem i dag?

– Diskusjonen om det går høyt i Danmark, og vi ser stadig flere eksempler rundt omkring i Europa. Ikke minst har det vært et ønske fra Saudia-Arabia å finansiere trossamfunn i Tromsø, sier han.

– Med dette har vi kommet lenger enn noen har klart før, hevder Gulati om innstrammingene.

Videre har Frp fått gjennomslag for økt tilsyn med fritidsaktiviteter som kan ha negativ integreringseffekt.

– Hva kan det innebære?

– Detaljene må regjeringen utforme, men det kommer i tillegg til forbudet, sier Gulati.

KrF er fornøyde

KrFs Jorunn G. Lossius og Høyres Kristin Ørmen Johnsen kaller det en «historisk dag» i norsk tro- og livssynspolitikk.

– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger, og jeg er glad for at det støttes opp om forslaget til regjeringen sier Kristin Ørmen Johnsen (H).

KrF er spesielt begeistret for at det meste regjeringen foreslo i fjor nå vil bli vedtatt.

– Det er en veldig god lov som legger opp til et livssynåpent samfunn med rom for mangfold og at man kan uttrykke sin tro i det offentlige rom. Ap legger opp til det stikk motsatte, sier Lossius til Dagen.

For KrF er det særlig viktig at trossamfunnene får være selvstendige og ikke blir pålagt noen kvoteringsregler når de skal velge ledere, slik Ap har foreslått.

– Trossamfunn skal ikke være midler for å oppnå politiske mål. Vi skal hegne om dialog og tillit mellom stat og trossamfunn. Derfor er det viktig med en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk.

Lik betalingsmodell

Når det gjelder finansieringsordningen blir den videreført som i dag, der medlemstallet i Den norske kirke er med i beregningsgrunnlaget for hva de andre trossamfunnene får.

Ifølge Lossius er den byråkratisk forenkling på utbetalingssiden der hele tilskuddet, som kommer fra både stat og kommune, blir utbetalt fra staten.

– Tror du loven vil overleve et regjeringsskifte nå som den politiske venstresiden ikke er med på enigheten?

– Ja, det tror jeg, fordi helheten er så god. Lovforslaget ble tatt imot med begeistring da det ble lagt fram før sommeren, sier KrF-politikeren.

Glad for skilsmisse

Venstre er på sin side glad for at det nå er på plass en «endelig, men lykkelig skilsmisse mellom stat og kirke».

– For Venstre har det vært viktig å sikre at trosfriheten i Norge fortsatt står sterkt, og at de ulike tros- og livssynssamfunnene likebehandles. Den nye loven er et godt grunnlag for et samfunn med trosmangfold og –frihet, sier talsperson Carl-Erik Grimstad.

Trossamfunn ber om gulrot framfor pisk

Human-Etisk Forbund tror ny troslov blir kostbar: – Kommer til å bli dyrere og dyrere

Møtt med kraftig kritikk fra ulike trossamfunn