FrP-politiker ber mye på jobben

– Kristentroen har påvirket verdisyn, verdisett og mitt syn på verden. Det inkluderer også min oppfatning av hvilke politiske løsninger som jeg synes kan være bedre enn andre.

Solvik Olsen prøver ikke å tolke hvilke politiske løsninger som kan prøves direkte ut fra bibeltekster, men kristentroen er et fundament for livet.

– Slik virker troen helt klart inn på min jobb som politiker, sier han.

– Har politikken påvirket kristenlivet ditt?

– Ja, den har gjort at jeg dessverre går mindre på kristne møter enn det jeg ellers ville gjort. Jeg er ofte borte på møter, reiser og lignende, men utover det har den ikke påvirket min kristne tro. Rent bortsett fra det er jeg blitt enda mer overbevist om at kristentroen har noe å bidra med i alle deler av samfunnet etter å ha jobbet som politiker en stund, sier 36-åringen.



Et anker i tilværelsen

Solvik Olsen peker på at det er bra å tilhøre en lokal menighet og beskriver det som et anker i tilværelsen.

Som kristen kan det være vanskelig å forholde seg til politiske avgjørelser som blir tatt, men som man likevel må forholde seg til.

– I kampen om kjønnsnøytral ekteskapslov, for å ta ett eksempel, er det vanskelig å innse at vi tapte kampen. Jeg forholder meg selvfølgelig til lover og regler, men fordi jeg er kristen sitter nok misnøyen i litt lenger enn det som er vanlig ved andre avgjørelser.

– Loven har for store konsekvenser for mor og fars rettigheter og er en utvanning av disse, sier han.

Men loven tar likevel ikke fra ham nattesøvnen, og en av måtene han bearbeider dette på, er gjennom forbønn.

– Jeg ber mye på jobben. Jeg gjør det i håp om at det skal hjelpe meg med å ta gode avgjørelser og finne gode standpunkt i saker som jeg brenner for. Bønnen hjelper meg i arbeidet jeg gjør. Hele tiden måler jeg det jeg gjør opp mot min samvittighet og tro, sier han.

– Er du redd for å bli oppfattet som kontroversiell ved å si at du ber på jobb?

– For meg er det ikke kontroversielt i det hele tatt, selv om mange andre kanskje vil synes det. Det skyldes ikke minst medienes presentasjon av kristen tro som noe mørkt og sekterisk.



Kristen tro – et politisk tema

Han frykter at kristentroen av mange blir behandlet som et politisk tema mer enn en livsstil eller holdning.

– I forbindelse med ekteskapsloven og forholdet stat-kirke har dette kommet klart frem. Det virker for meg som om mange politikere er mer opptatt av å bruke kirken som arena for politisk påvirkning fremfor å vise respekt for Bibelen eller teologiske standpunkt. Det i seg selv mener jeg er et mer enn godt nok argument for å skille stat og kirke.

Ketil Solvik Olsen frykter at de som styrer stat-kirke prosessen ikke selv har et aktivt forhold til kirken, men går i kirken til store høytider som jul og påske.

– Det blir feil når ikke-religiøse politikere styrer prosessene, og at kristne i neste omgang må tilpasse seg endringer de kanskje ikke er enige i.

Selv her han takknemlig for at han går i en frikirkelig menighet med høyde for at han har et annet politisk ståsted enn det som i mange år har vært ansett som politisk korrekt for kristne.

– Hadde min menighet anbefalt medlemmene å stemme på ett bestemt parti, så tror jeg at jeg ville meldt meg ut. Kristendommen og kristne menigheter bør forene kristne på tvers av partigrenser, sier han.

– Men det er jo fint om enkeltmedlemmer engasjerer seg i partipolitikk og på den måten påvirker forskjellige partier, sier Solvik Olsen, og nevner blant annet KrF, FrP, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Samtidig er han ikke for at kristne ledere engasjerer seg i partipolitikk offentlig.

– Der har jeg liten sans for Aril Edvardsen som blander roller og snakker varmt om Arbeiderpartiet. Det er ikke opp til kristne ledere å velge parti på vegne av sine medlemmer eller tilhengere. Det må de komme frem til selv.



Gode minner

Rogalendingen har gode minner fra et års opphold i DisneyWorld i Florida som fortsatt preger hans kristne liv.

Under et møte i en svart menighet ble det åpnet for at medlemmene kunne komme med innspill om saker som lå dem på hjertet, noe de også gjorde.

– Noen fortalte at narkotikaen var på vei tilbake til deres boligområder mens andre tok opp personlige utfordringer. Men det sluttet ikke der. Menigheten samlet seg rundt problemene som ble nevnt og enkeltpersoner tok tak i sakene og prøvde å få bukt med dem. Det var sterkt, sier FrP-eren.

Hans inntrykk er at det personlige engasjementet virker større i frikirkelige menigheter enn i statskirken.

– For meg kan det virke som om de brenner litt mer for det de driver med, mens det i statskirken blir mer rituelt, selv om ikke alle menigheter er like, føyer han til.

– Statskirken fremstår samtidig langt mer politisert enn frikirkene. Den brukes av biskoper, prester, politikere og andre samfunnsdebattanter for å fremme politisk korrekte løsninger og holdninger, mens frikirkene nok jobber mer for å løse en del mer generelle problemstillinger, mener Ketil Solvik Olsen.

DM