Frp-politiker ber statsråd redde kristen skole

I 2020 ble det levert 29 søknader til Utdanningsdirektoratet om å opprette private skoler i Norge. Av dem fikk 14 avslag.

En av dem var den planlagte skolen til Froland Misjonskirke i Agder. Etter å ha fått avslag på både søknad og klage til direktoratet, klaget skolen videre til Kunnskapsdepartementet.

Nå mener Frp at regjeringen må gjøre om på vedtaket.

– For vanskelig å etablere skoler

I et skriftlig spørsmål ber stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen kunnskapsminister Guri Melby (V) om å «se velvillig» på skolens søknad.

Hun mener det er for vanskelig å etablere friskoler i dag.

– I dag har etableringen av skoler blitt politisk i mange kommuner, og den er preget av skylapper rundt om man er for eller imot valgfrihet. Det er veldig synd, fordi det er elevene som taper på det, sier Bruun-Gundersen.

– Elevene i Froland har i realiteten ikke mulighet til å velge noe annet. Det kan ødelegge utdanningene for dem som har behov for noe annerledes, mener hun.

Avslaget fra direktoratet ligger nå på kunnskapsministerens bord.

Utfordrer Melby

Frp-eren mener Melby må komme på banen og trosse vedtakene fra lokalpolitikerne og Utdanningsdirektoratet.

– Jeg har hørt veldig lite fra Guri Melby om friskoler. Derfor er jeg nysgjerrig på hva hun mener prinsipielt om kristne friskoler og om hun i det hele tatt har godkjent noen.

– Samtidig har Frp vært både regjeringsparti og støtteparti de siste åtte årene. Har ikke dere også et ansvar for at det er vanskelig å etablere friskoler?

– Fremskrittspartiet har stått alene om fri etableringsrett, både for skole og barnehage. Jeg opplever ikke at vi har hatt noen mulighet for å gjøre noe med det, men Guri Melby har nå en gylden mulighet, mener Bruun-Gundersen.

ROBEK-kommune

I menigheten i Froland er de glade for å få støtte. Det har blitt mange «nei» de siste årene.

Selv om skolen nedjusterte elevantallet fra 300 til 200, mente fortsatt et flertall i kommunestyret at det ville være «økonomisk uansvarlig» å si ja til. Det var fordi kommunen ville mistet statstilskudd for hver elev i den offentlige skolen som byttet skole.

– Vi er inne i en tung økonomisk situasjon og kommer inn på ROBEK-listen nå. Vi må gjøre det vi kan for å få økonomien i balanse, bekrefter ordfører Ove Gundersen (KrF) til Dagen.

ROBEK-listen er et statlig register over kommuner i økonomisk ubalanse.

Håper på løsning

Skolestifterne mener det er en for enkel forklaring.

– Den skolen vi søkte om å få starte ville ikke åpnet før tidligst i 2023, og da kan kommuneøkonomien ha stabilisert seg, sier Sandra Røed, som er styreleder for Kristen Friskole Froland.

Hun er en av flere foreldre i menigheten som ønsker å gi barna sine en alternativ skolegang.

– Vi mener at skolene er bygd på ulike verdigrunnlag, og derfor må vi som foreldre ha rett til å velge for våre barn. Det finnes ikke en nøytral skole, mener Røed.

Nå er de spente på hva departementet lander på, og er usikre på om de fortsetter med planene dersom svaret blir enda et nei.

Mener Melby bør si nei

SV er derimot tydelige på hva de mener Melby bør gjøre med skolens søknad.

– Jeg tenker at Venstre bør være opptatt av lokaldemokrati og lytte til kommunestyret som nok har tatt en helhetlig vurdering av skolestrukturen i sin kommune. Når også direktoratet har avslått, så sier det sitt, sier SVs skolepolitiske talsperson, Mona Fagerås, til Dagen.

– Altfor lett å starte friskoler

Hun er helt uenig i Bruun-Gundersens påstand om at det er for vanskelig å opprette friskoler i dag, og hun viser til at andelen elever på private grunnskoler har mer enn doblet seg de siste 20 årene.

I 2019 gikk en av ti elever på en privat grunnskole, ifølge SSB.

– Det har blitt altfor lett å etablere friskoler i Norge. Vi ser gang på gang at selv om kommuner og fylkeskommuner gir avslag, så innvilger direktoratet søknadene, mener Fagerås.

Dagen har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, som ikke har hatt anledning til å kommentere saken.