REAGERER: Stortingspolitiker for Frp, Himanshu Gulati, vil sende skriftlig spørsmål til regjeringen.

Frp-politiker mener det er misbruk å bytte kjønn for å få studieplass

Nå vil stortingspolitikeren sende skriftlig spørsmål til regjeringen.

Publisert Sist oppdatert

Mandag skrev Finansavisen om en mannlig student som angivelig skal ha byttet juridisk kjønn for å få studieplass. Dagen har også omtalt saken.

Fra og med i år får kvinner to kjønnspoeng hvis de søker på prestisjestudiet Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU i Trondheim.

Dette er et tiltak for å få opp kvinneandelen på studiet, som tidligere har vært mannsdominert.

Finansavisen skal ha snakket med en person som selv har endret kjønn fra mann til kvinne for å sikre seg ekstrapoeng.

Reaksjoner fra Frp

Flere reagerer nå på Finansavisens oppslag, blant andre stortingspolitiker for Frp, Himanshu Gulati.

– Dette er misbruk av muligheten til å endre kjønn. Det fordrer en større diskusjon rundt endringen som er gjort, hvor man kan endre kjønn med noen tastetrykk.

Gulati forteller at han vil utfordre regjeringen på dette.

– Jeg vil utfordre den nye statsråden så fort han eller hun blir utnevnt gjennom et skriftlig spørsmål til regjeringen.

– Er du selv imot loven om endring av juridisk kjønn?

– Vi trenger i hvert fall en diskusjon om hvordan muligheten til å endre kjønn skal praktiseres. Når man kan logge seg inn på nett og bytte kjønn fram og tilbake for å utløse rettigheter, er det noe som ikke fungerer, sier Gulati.

Ny lov i 2016

Stortinget vedtok i 2016 en ny lov om endring av juridisk kjønn.

Loven åpnet for muligheten til selv å søke om endring av kjønnet man er registrert med i Folkeregisteret, uten at det stilles krav om behandling eller medisinsk diagnose.

Det er ingen begrensing for hvor ofte, eller hvor mange ganger man kan bytte juridisk kjønn.

KrF og Senterpartiet var de eneste partiene på Stortinget som stemte imot forslaget.

Problematisk

Også KrFs nestleder, Dag Inge Ulstein, reagerer. Han mener saken i Finansavisen viser hvorfor det er problematisk at man så enkelt kan bytte kjønn.

– Dette var en av mange gode grunner til at vi stemte imot loven. Når du frikobler kjønn fra biologi, er slike former for utnyttelse ikke bare en risiko, men noe som skjer.

STEMTE IMOT: KrF-nestleder, Dag Inge Ulstein, mener KrF ofte står alene i slike saker.

Ulstein legger til at loven også skaper problemer med garderober, kvinnefengsler og idrett.

KrF-politikeren synes det er rart at ikke flere tenker over konsekvensene av lovendringen.

– Det er synd at folk ikke våget å komme med motforestillinger når loven skulle vedtas. Det er ofte her KrF står alene.

– Hva tenker du bør gjøres nå?

– Vi er fremdeles imot loven. Men her vil antakeligvis ulike stemmer og aktører bli tvunget til å ta stilling, og si at dette er problematisk.

– Flere gir uttrykk for at det å ha et juridisk kjønn som samsvarer med deres opplevelse er viktig. Er ikke det også et perspektiv her?

– Dette handler ikke om å ikke ivareta sårbare grupper. Det handler om konsekvensene det har når man frikobler biologisk kjønn fra det juridiske. Det handler om et større og mer overordnet spørsmål. Det kan man ikke se bort ifra, sier Ulstein.

– Marginalt

Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV, tror på sin side at dette ikke er et utbredt problem.

– IKKE UTBREDT: Sjalg Andreas Unneland er stortingsrepresentant for SV

– Når det kommer til påstanden om at studenter endrer kjønn for å komme inn på studium er det ingenting som tilsier at dette er noe mer enn et helt marginalt problem, skriver Unneland i en e-post til Dagen.

Han mener det må være opp til de ulike universitetene om de vil bruke kjønnspoeng for å sikre kjønnsbalanse.

– Denne saken handler først og fremst om den absurde karakterinflasjonen som gjør at man må ha over seks i snittkarakter for å komme inn på enkelte studium, og har lite med retten til å skifte juridisk kjønn å gjøre, skriver Unneland.

Ikke overrasket

Mikkel Ihle Tande, debattredaktør i Subjekt, skrev denne uken en lederartikkel, hvor han kommenterer saken i Finansavisen.

Han er ikke overrasket over nyheten om at en student angivelig skal ha byttet kjønn for å komme inn på drømmestudiet.

– Det var bare et spørsmål om tid når det er så lett å bytte kjønn. På et studium med så høyt snitt utgjør to kjønnspoeng mye. Det er naturlig at man vil konkurrere på like vilkår, sier Tande til Dagen.

REDAKTØR: Mikkel Ihle Tande er debattredaktør i Subjekt.

Tande tar ikke stilling til loven om bytte av juridisk kjønn i seg selv, men mener likevel at det må gjøres endringer, slik at dette ikke kan skje. Slik loven er nå, kan den misbrukes, mener han.

– At man må ha godkjenning fra lege kan være en mulighet.

Redaktøren mener myndighetenes forståelse av kjønn strider mot seg selv.

– Det er selvmotsigende at man innfører kjønnspoeng for å få flere biologiske kvinner inn i yrker, samtidig som man sier at hvem som helst kan være kvinner, sier Tande.

Powered by Labrador CMS