Frykt for at det iranske regimet vil slå brutalt ned på nye protester

Kurdisk-iranske Mahsa Amini (22), ble arrestert av det såkalte moralpolitiet i Teheran 13. september fordi hun ikke hadde dekket til håret tilstrekkelig etter landets strenge kleskoder. Tre dager senere døde hun i moralpolitiets varetekt. Dødsfallet utløste store demonstrasjoner over hele landet, og protestbølgen varte i mange måneder før regimet med svært hardhendte metoder klarte å slå ned uroen.

Til sammen ble over 500 mennesker drept og over 22.000 mennesker arrestert i det eksperter kalte den mest utfordrende protestbølgen mot det iranske presteregimet siden det kom til makten i 1979.

Den siste tiden har det vært tydelige tegn på at regimet strammer grepet på ny. Samtidig som myndighetene forsøker å tie i hjel årsdagen, blant annet gjennom å hindre statsdrevene og halvoffisielle medier i landet å nevne saken, øker antallet arrestasjoner og trusler.

Mer politi i gatene

Aktivister forteller om flere politifolk i gatene i hovedstaden Teheran og om økte kontroller. Internett-tilgangen har blitt merkbart forstyrret de siste dagene. NetBlocks, en organisasjon som overvåker cybersikkerhet og styringen av internett, rapporterer at nett-tilgangen den siste tiden er blitt mer ustabil, melder nyhetsbyrået AP.

Graffiti eller slagord som dukker opp på vegger blir fort malt over.

Nyhetsbyrået Reuters skriver at det er blitt installert mange overvåkingskameraer i gatene – trolig for blant annet å fange opp kvinner som går upassende kledd.

Stor spenning

Iran-ekspert Marianne Hafnor Bøe, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, sier at det er mye spenning knyttet til årsdagen for Aminis død.

Hun forteller at av de over 20.000 som ble arrestert i fjor, ble mange sluppet fri i vår.

– Men nå ser vi at flere av dem blir arrestert på nytt.

Det er snakk om journalister, advokater, aktivister, studenter, akademikere, kunstnere og flere offentlige personer og familiemedlemmer til drepte demonstranter, spesielt blant etniske minoriteter.

– Vi har sett det over lengre tid at myndigheter slår hardt ned på det de ser som lovbrudd, som når kvinner går uten hijab. De siste ukene har det kommet flere meldinger om arrestasjoner av profilerte kvinneaktivister, det er mange kjente navn blant de arresterte, forteller Bøe.

Myndighetene henviser til trussel for nasjonal sikkerhet når de går til arrestasjonene.

– Sannsynligheten for at det blir nye protestmarkeringer rundt om i Iran er stor, og jeg frykter at regimet i så fall vil slå svært brutalt ned på dem, understreker Bøe.

Vil handle raskt

Mens regimet i fjor tydelig slet med å slå ned på de spontane protestene som fant sted på ulike steder i hovedstaden og i byer rundt om i hele landet, ruster de seg åpenbart på å handle raskt og resolutt.

– Jeg tror de er veldig ivrige på å skulle slå ned på enhver protest med en gang. De spontane, små protestene som oppsto i fjor, spredte seg raskt. Nå vil nok regimet handle mer kontant og brutalt, tror Bøe.

Bøe mener at det uansett ikke er nok med press fra befolkningen for at det skal bli noen regimeendringer, og at det må større intern uenighet innad i regimet for at det skal bli politiske endringer.

– Ett år etter Aminis død ser regimet stadig stabilt ut. Det er ingen synlige tegn på splittelser. Det er en diskusjon rundt en ny lovgivning som går ut på hvor hardt man skal slå ned på brudd på kleskodene, men dette har alltid vært et tema for diskusjon, sier hun.

Om protestene i Iran på selve årsdagen ikke blir så omfattende, vil de trolig bli det flere steder i utlandet.

– Utenfor Iran planlegges det store markeringer og de kan fort påvirke aktivister inne i Iran, avslutter Bøe.