Frykt og håp i Abiys Etiopia

For første gang siden kamphandlingen startet 4. november, har FN fått tilgang til Etiopias nordlige region, Tigray, samt i regionene Amhara og Afar. I skrivende stund er det ennå uklart hva de vil møte der.

Så mange som én million kan være drevet på flukt, og det har kommet rapporter om angrep internt i sivilbefolkningen, ifølge FN.

Statsminister Abiy Ahmed meldte på Twitter sist lørdag at kamphandlingene var avsluttet. Men bare timer senere landet flere raketter i hovedstaden Addis Abeba.

Det skal være roligere i Tigray nå, men regjeringens jakt på en gruppe av landets forhenværende maktpersoner fortsetter med uforminsket styrke.

Under det hele truer etniske spenninger med å sette Etiopia i flammer.

Lokale spenninger

Arne Sæverås er i karantene. Som seniorrådgiver med ansvarsområde fredsbygging i Kirkens Nødhjelp, har han nettopp tilbrakt ti dager i fredsprisvinner Abiy Ahmeds Etiopia.

Militære angrep mot den nordlige provinsen Tigray har skapt overskrifter verden over. Men det kan ligge like store konflikter og vake under overflaten i andre deler av det enorme landet på Afrikas horn.

Maktkamp

6. november ble det erklært et halvt år med unntakstilstand i Tigray. Regjeringsstyrker rykket nordover etter at en militærbase var blitt angrepet og overtatt.

Det antas at angriperne har tilknytning til Tigrays frigjøringsfront, TPLF, som var med på å styrte kommunistregimet i Etiopia i 1991, og som deretter ble den dominerende faktoren i den autoritære partikoallisjonen (EPRDF). På den måten styrte de landet frem til den sittende statsminister Abiy Ahmed kom til makten i 2018.

Abiy mener at de tidligere lederne i Tigray står bak angrepet på militærbasen, og at de undergraver regjeringens styre.

Etniske skiller

Tigray har vært avstengt for kommunikasjon og transport siden kampene startet. Sæverås har bare kunnet oppholde seg i hovedstaden, Addis Abeba.

Der har det vært forholdsvis fredelig frem til natt til søndag, men de fleste samtaler har kommet innom kampene i nord.

– Mange kom til meg og gråt åpenlyst. De fortalte om sin frykt for at kampene i nord skulle komme ut av kontroll og at konflikter andre steder i landet skulle eskalere.

Det er nemlig ikke bare spenninger i nord. De to siste månedene har flere konflikter ført til vold og massakre andre steder i landet.

Bakteppet

Perioden med EPRDF-styre fra 1991 til 2018 må ta mye av skylden for det som nå koker rundtom i landet, mener Sæverås.

– Mange folk følte seg utsatt for diskriminering, overgrep, arrestasjoner uten lov og dom. Det var hemmelige fengsler der det satt tusenvis av folk som ble sett på som en trussel av myndighetene.

Han forklarer at det mektige partiet dominerte en prosess der landet ble delt opp i administrative enheter etter etniske og språklige skillelinjer. De innførte et føderalt styre der regionene blant annet skulle få bruke eget språk og kultur.

Men grensedragningene var omdiskutert og det skapte spenning. Folk flest refererer til at de viktige avgjørelsene ble tatt sentralt og at regionene ikke fikk reell makt, sier Sæverås.

– De fleste opplevde det som en skinnføderasjon.

Drømmer i konflikt

Da Abiy kom til makten i 2018 vakte det et håp om endring. Men drømmene var motstridende. Sæverås forteller at noen ville ha en ekte føderasjon med mer reelt lokalt styre, mens andre ønsket seg et samlet land under et nasjonalt sentralt styre, men fremdeles med noe lokal makt.

Enkelte kritikere hevder at Abiys reformer og endring har skjedd uten at den historiske uretten er tilstrekkelig snakket om og adressert. De mener at Abiys nye Fremgangsparti ble stiftet prematurt.

– Mange mener at det var litt kjapt å lage dette partiet før debattene og dialogene ble tatt, sier Sæverås.

Det er en utbredt oppfatning at blant andre Tigrays TPLF har rørt opp i mange av disse spenningene omkring i Etiopia og dermed bidratt mye voldelige konflikter i tiden etter 2018, forklarer seniorrådgiveren.

– Det er ingen tvil om at eksterne grupper med politiske interesser har rørt i dette farvannet. 80 eller 90 prosent av konfliktene er startet på den måten, men fører til at naboer som ellers ville levd fredelig sammen, slåss mot hverandre.

Håp om forsoning

Men det finnes lysglimt. Allerede da kampene startet i nord kom en fellesuttalelse fra alle religiøse samfunn i Etiopia, som tok til orde for fred og forhandling.

Nå arbeider Kirkens Nødhjelp gjennom lokale partnere som det interreligiøse rådet og andre sivile samfunnsorganisasjoner med å gjenoppbygge tillit mellom folk flere steder i landet. De viktigste redskapene er dialog.

På grasrota er gjennomgangstonen at de ikke har noe imot naboen, og at det er politikere som skaper konfliktene. Forsoningsarbeidet blir godt mottatt, ifølge Sæverås.

Feirer fred

Et eksempel på dette er en fest som skal arrangeres kommende mandag, sør i landet. Der har man hatt konflikter som resulterte i over 200 drepte i sommer.

– Det har vært en lang prosess. Nå skal alle aktørene som er berørt markere at nå har de funnet sammen og vil ha fred. De vil bygge fremtiden og nå vil de feire dette og offentlig forplikte seg på å stå sammen, på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, bygge freden videre.

I dette spiller kirkesamfunn som Den ortodokse kirken og Mekane Yesus en viktig rolle, sammen med andre kirkesamfunn og det nasjonale islamske rådet, forteller seniorrådgiveren.

Skape spenninger

Enn så lenge frykter han ikke at det vil oppstå sterke spenninger mellom etniske grupper og trossamfunn.

– Men det er klart: Noen vil prøve å skape slike spenninger. Det har blant annet vært spesifikke angrep på amhara-bosetninger i nord og vest, med hensikt til å skape konflikt mellom amhara-folket og andre. Men enn så lenge ser det ut til at det ikke har lyktes, sier Sæverås.

Amhara-folket er den nest største folkegruppen i Etiopia, der oromo-folket er den største.

– Vi har mange prosesser gående og har fått garantier fra lokale ledere som sier at de vil gjøre det de kan for å skape og ta vare på en fredelig sameksistens med plass for alle. Vi har hørt om folk som flere steder nå tør å flytte hjem igjen og har fått tro på fred igjen. Folket vil ha fred.

– Er Abiy Ahmed mannen som kan klare dette?

– Det må nok tiden vise. Vi hører nå ulike stemmer, ikke minst fra opposisjonen, som sier at man må finne sammen og løse utfordringene sammen. Det virker som at det er interesse for samarbeid med Abiy for å finne en vei videre.