Kathrine Tallaksen Skjerdal (bildet) er på vei inn i Kirkemøtet til sin første periode.

Frykter at fløyene vil tappe kirken for energi

Er Den norske kirke endret etter­ valget? Vi spør en konservativ nykomling til Kirkemøtet, en som går ut etter to perioder og en veteran i kirkens øverste organ.

Publisert Sist oppdatert

Kathrine Tallaksen Skjerdal er på vei inn i Kirkemøtet til sin første periode. Hun blir prestenes representant i Agder og Telemark bispedømme.

– Jeg vet ikke om jeg kan peke på store forandringer i dette valget, men jeg synes at det har skjedd betydelige endringer i Den norske kirke de siste årene, sier hun.

Skjerdal tror at det var mer dramatikk ved siste valg.

– I prosessen med å fatte vedtak rundt likekjønnet vigsel ble det skapt sterke følelser som har virket polariserende, sier hun.

– Radikalt

Soknepresten fra Lillesand mener listevalg er uheldig for kirken.

– Det har ført med seg valgkamper og posisjonering. Det er ikke helt godt, tenker jeg.

Skjerdal forteller at hun har satt seg inn i Bønnelista sitt program.

– Mange av Bønnelistas anliggender er det lett å slutte seg til, men de har meninger om ting som ikke alle konservative medlemmer av Kirkemøtet vil stille seg bak, sier hun og peker på ønsket om lokal ansettelsesmyndighet som eksempel.

– Det er et radikalt synspunkt og ikke nødvendigvis et teologisk spørsmål.

Nyanser

Hun viser til at Bønnelista også vil ha mangfold i liturgiske uttrykk.

– Jeg tolker det dit hen at menighetene i stor grad skal bestemme hvordan gudstjenesten skal være der de bor. Det vil føre til mindre gjenkjennelse mellom menighetene, og en trenger ikke være liberal i samlivsspørsmål for å stille spørsmål ved det, sier hun.

Skjerdal er redd for at nyansene vil forsvinne med to tydelige blokker som Åpen folkekirke og Bønnelista. Hun beklager energilekkasjen i de kirkelige råd:

– Kirkemøtet, bispedømmeråd og menighetsråd skal ha oppmerksomhet vendt mot alt som vekker og nærer det kristne livet. Vi trenger energien til å vinne de store kullene med barn og unge for Kristus.

– Bremsekloss

Åpen folkekirke hadde 50,4 prosent av stemmene på landsbasis. Nominasjonslisten hadde 37,8 prosent mens Bønnelista fikk 11,8 prosent.

Egil Morland, professor i teologi ved NLA Høgskolen, sier til Dagen at han ble overrasket over at Åpen folkekirke klarte å mobilisere så pass som de gjorde.

– Bønnelista gjorde et overraskende godt valg, og jeg vil gratulere dem med det, sier Morland.

Som konservativ medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet gjennom flere år har han markert seg og hatt stor innflytelse. I siste periode har han vært varamedlem i Bjørgvin bispedømmeråd.

Morland tror at folk fra Bønnelista og de som Frimodig kirke anbefalte fra Nominasjonskomiteens liste vil finne sammen. Frimodig kirke er et fellesskap for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke.

– Jeg antar at størrelsen på flokken blir omtrent som før. Det kan bli en god gruppe på Kirkemøtet som er en bremsekloss i systemet hvis de finner sammen, legger han til.

Profesjonelle kirkepolitikere

Egil Morland legger ikke skjul på at han er svært skeptisk til valgordningen i Den norske kirke. Han sier at «det er virkelig ille» at det ikke er lokalplanet ved soknerådet som velger representanter til bispedømmerådene og Kirkemøtet.

– Dermed har du fått profesjonelle kirkepolitikere som kan opptre ganske uavhengig av grunnplanet i kirken som er de som bærer dagens byrde og hete. Kirken må også stå i kontinuerlig opplæring av tillitsvalgte, som har mer eller mindre kontakt med lokalkirken.

– Stor utskiftning

Marie Klakegg Grastveit forlater nå Kirkemøtet etter to perioder som delegat fra Stavanger bispedømmeråd hvor også hun har vært en markant, konservativ leder.

– Det er ingen kjempestor endring i Den norske kirke. Engasjementet har ikke blitt større. Mange forholder seg ikke til demokratiet i kirken, i alle fall ikke det som har med bispedømmeråd og Kirkemøte å gjøre. Folk er opptatt av det som skjer lokalt, sier hun.

Grastveit har merket seg at få delegater har stilt til gjenvalg.

– Det har vært en stor utskiftning på Kirkemøtet. Det er ikke gunstig fordi kirkeordningen skal opp til behandling og det er en vanskelig sak å forstå og hoppe rett inn i når en ikke har erfaring, sier hun.

Grastveit tror utskiftningen har med at Åpen folkekirke mobiliserte kraftig sist:

– Kanskje er det folk som ikke hadde engasjert seg før vigselsliturgi-saken kom opp, og som det er vanskeligere å få med nå. Blant oss som er verdikonservative er det nok mange som opplever det meningsløst å engasjere seg. Vi velger heller å bidra lokalt.

– Mot hverandre

Grastveit er ikke i tvil om at kirken er blitt mer polarisert som følge av at velgerne fikk tre lister å stemme på ved kirkevalget.

– Det er grunn til å tro at fløyene vil jobbe sterkt mot hverandre på flere områder fordi de vil veldig forskjellige ting, sier hun.

Hun kjenner seg igjen i bildet som gjenvalgt Møre-delegat, Rikke Grevstad Kopperstad, tegnet i Dagen denne uken. Kopperstad sa at det var krevende å være del av Kirkemøtet på grunn av de store motsetningene og beskrev et tøft samarbeidsklima i Den norske kirkes øverste organ.

Grastveit ser ingen grunn til å tro at det vil bli bedre i denne perioden.

– Nei, nå er det enda tydeligere skillelinjer fordi mange delegater er forpliktet på et program. Det gir større avstand.

– Har ikke mistet troen

Sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal i Vest-Agder sier at hun er optimistisk av natur.

– Selv om forskjellene mellom fløyene hele tiden vil ligge under, kan de som står mot hverandre i samlivsspørsmål og andre testspørsmål samarbeide godt i andre saker.

Hun forteller at hun er litt avventende og spent før hun tar fatt på det kirkelige vervet.

– Jeg ble gledelig overrasket over at jeg ble valgt inn. Den norske kirke er min kirke. Det er her jeg er døpt og det er her jeg har vokst opp. Mange har gitt opp kirken og velger andre åndelige hjem. Jeg har ikke mistet troen på kirken. Litt av min motivasjon for å være med er å vise at klassisk kristendom fortsatt har tydelige representanter i kirken.

På Kirkemøtet sitter delegater som ble valgt direkte gjennom personlig stemmegivning ved kirkevalget tidligere denne måneden.

Åpen folkekirke beholder flertallet i Den norske kirkes øverste valgte organ med 39 leke medlemmer, mens nominasjonskomiteens liste får 29 og Bønnelista 9.

Men på Kirkemøtet sitter også delegater som er indirekte valgt, som prestenes representanter, representanter for leke tilsatte, leder i Samisk kirkeråd, tre samiske representanter og en representant fra Døvekirken. Preses og biskopene i de elleve bispedømmene har også plass på Kirkemøtet.

Tale- og forslagsrett har leder av Mellomkirkelig råd, de tre teologiske fakulteter og fire representanter for Ungdommens kirkemøte.

Powered by Labrador CMS