Frykter at IS-kvinnen ikke vil få en rettferdig dom

Terrorgruppen Den Islamske Stat (IS) ble internasjonalt kjent for sine grusomme terrorhandlinger og fremmarsj i Irak og Syria i 2013 og 2014. De tok kontroll over store landeområder og opprettet et kalifat. Ifølge estimater fra tenketanken ICSR ved King's College i London dro omkring 50.000 utlendinger til Syria og Irak for å delta i IS, over 6000 av disse var kvinner.

Etter at terrororganisasjonen ble nedkjempet i 2019 havnet de fleste kvinner og barn fra IS-områder i al-Hol-leiren i Syria.

Regjeringen i Norge hentet i januar i fjor hjem én IS-kvinne og hennes to barn, noe som førte til at Fremskrittpartiet (Frp) gikk ut av regjeringen i protest.

Tydelig berørt

Kvinnen er terrortiltalt og har avgitt sin forklaring for Oslo tingrett de siste dagene.

Flere ganger under forklaringen har hun vært tydelig berørt og måttet ta pauser. Kvinnen har så langt beskrevet sine ekteskap med antatte fremmedkrigere, forsøkene på å komme seg hjem, og volden og kontrollen som preget hverdagen i Syria.

Kvinnen risikerer opptil seks år fengsel om hun blir funnet skyldig for å ha støttet og deltatt i en terrororganisasjon. Første dag i retten sa tiltalte at hun ikke erkjenner straffskyld.

Møttes i Oslo

Kvinnen har forklart seg for retten om hvordan det var å være en kvinne under IS sitt styre.

– Som en kvinne kan du ikke bevege deg fritt uten at en mann følger med deg. I praksis kommer du deg ingen vei uten mannlig verge. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av huset. Jeg turte ikke å gjøre opprør fordi jeg fikk bank hver gang jeg gjorde noe gærent, sier hun.

Hun forteller at hun ble låst inne i huset og utsatt for vold og seksuelle overgrep. Ifølge kvinnen var hverdagen som møtte henne i Syria ikke det hun hadde sett for seg da hun dro ned for å være med sin første ektemann Bastian Vasquez. Han var en chilensk-norske IS-kriger som senere ble drept. De to møttes i Oslo og han dro ned til Syria noen måneder før henne.

Kvinnen sier hun i starten av sitt opphold i Syria ikke reagerte på det som skjedde rundt henne, men at dette endret seg etter hvert.

– Etter hvert ble det kun IS som var riktig, alt annet var feil. Kun de som var en del av IS var muslimer, alt annet var å være vanntro. Det var ikke slik jeg hadde forstått ting, sier hun.

– Et helvete

Hun forklarer at hun hadde sett for seg at de skulle kjempe mot Assad-regimet.

– Jeg åpnet øynene mine. Det var ikke en krig mot et regime, men de drepte folk som var uskyldige og var i krig mot alle, sier hun.

I sin forklaring sier den tiltalte kvinnen at hun i løpet av årene i Syria prøvde å komme seg hjem flere ganger, men mistet håpet.

– Jeg hadde lyst å ta livet av meg, men jeg kunne ikke gjøre det å la barna bli igjen i det helevete jeg selv ikke ville være i. De hadde krav på å bli behandlet som barn. Bare fordi foreldrene er skrudd i hodet betyr ikke det at de ikke skal ha samme rettigheter som andre barn, sa hun til retten.

– Ikke straffbart å føde barn

Et av hovedpunktene i påtalemyndighetenes tiltale mot kvinnen er at de mener «kvinnen ved å passe barna og ta seg av oppgaver i hjemmet la forhold til rette for at Vasquez aktivt kunne delta i kamphandlinger for IS» (Omtalt som ISIL i tiltalen).

I sitt innledningsforedrag sa aktor i saken, Geir Evanger, at det var viktig for IS at det ble født barn.

– Kvinnen har vært hjemmeværende kone og mor. Hun har vært gift med aktive deltagere i IS og født to av dem sine barn. Det var viktig for IS at det ble født barn for å sikre neste generasjon med IS-rekrutter etter hvert som de voksne falt fra, sa Evanger.

Han har tidligere uttalt til NRK at kvinnens problemer med å komme seg ut av Syria ikke er avgjørende for om hun kan straffes.

Kvinnens forsvarer, Nils Christian Nordhus, mener kvinnen har overlevd IS og at det ikke kan regnes som straffbart å gifte seg eller få barn.

– Aktor nevner at hun har født barn og at dette var et bidrag inn i organisasjonen. Vi mener dommer, og la meg understreke, at det å føde barn aldri under noen omstendigheter kan være straffbart. Vi mener det hun har gjort er å ta barna ut fra det terrorregimet som var der nede. Barna ble født der, men hun ville ikke ha dem der, og lyktes med det til slutt, sa Nordhus i retten.

– Ender i Høyesterett

Islam- og ekstremismeforsker Lars Gule ved OsloMet følger rettssaken mot den terrortiltalte kvinnen. Han tror det er sannsynlig at saken ankes uansett utfall.

– Denne saker ender trolig i Høyesterett fordi begge parter vil ha en endelig avgjørelse. Dommen i tingretten skal være særdeles godt skrevet for at det ikke skal skje. Blir hun frifunnet vil påtalemyndighetene anke fordi det er viktig å få Høyesteretts prinsippavgjørelse på hva deltakelse i en terrororganisasjon er, blir hun dømt vil forsvarerne anke da de mener at å gifte seg, få barn og være hjemme ikke er kvalifisert deltagelse i en terrororganisasjon. Det er jeg helt enig i, sier Gule til Dagen.

– Mener du hun bør bli frifunnet?

– Ja visst. De skulle aldri reist tiltale. Man kan gjerne kritisere henne for hennes ekstremisme, ideologi eller andre oppfatninger, men i en rettsstat dømmer man ikke folk for ideene de har. Den underliggende grunnen til at hun er tiltalt er at hun er identifisert med IS, ikke noe hun har gjort, sier Gule.

– Hårreisende

Han reagerer også svært på påtalemyndighetene vektlegging av å få barn i tiltalen.

– Det står i realiteten i tiltalen at det er kriminelt å få barn under bestemte omstendigheter, og at dette kan straffeforfølges. Denne påstanden er hårreisende. For meg er det absurd at ikke flere reagerer på dette. Hvis dette regnes som deltagelse i en terrororganisasjon bør kontraspørsmålet være: Hvis hun ikke hadde reist ned, giftet seg og fått barn, ville disse fremmedkrigerne ha slåss en time mindre? Nei mener jeg, sier forskeren.

Gule sier han er redd for at kvinnen ikke vil få en rettferdig dom i noen rettsinstanser.

– Fordi vi er inne i en moralsk panikk. Jeg er redd hun ikke dømmes for det hun har gjort, men for det IS har gjort. Det er ikke en rettsstat verdig for man skal dømmes for det man selv har gjort. Vi vet at det fantes kvinner i IS som hadde en svært aktiv rolle og noen torturerte til og med medsøstre. Hadde tiltalte vært en del av dem eller plassert veibomber sammen med sin mann, ville det vært noe annet, mener han.

IS-kvinnen i retten: – Forstår ikke valgene jeg tok

IS-kvinnens landssvik