Frykter at korona-utbrudd går under radaren i Afrika

– I verste fall kan flere tiår med utviklingshjelp bli rasert, sier statsråd Dag Inge Ulstein (KrF).

Mens Kina er på veg ut av koronakrisen sliter nå vestlige land som Italia, Spania og USA, der tallene på smittede og døde stiger hver dag.

Etter hvert har også utviklingsland i Afrika, Latin-Amerika og Asia begynt å rapportere om tilfeller, men i mindre skala.

Ulstein frykter at det allerede pågår et stort utbrudd som går under radaren i afrikanske land, og at det vil mangedoble seg i løpet av påsken.

Lite testutstyr

Selv om Den afrikanske union har forberedt seg på pandemien siden januar, har flere av landene bare tilgang til noen få tusen tester hver delt på millioner av innbyggere.

– I folkerike Nigeria er det tre-fire av 36 distrikter som kan utføre tester. De har 10.000 tester på over 190 millioner innbyggere. I Mali forteller helseministeren at de har 2000 tester og tre eller fire intensivsenger. Det viser hvor skjørt det er, sier Ulstein.

– Hele verden vil våkne

Nå utfordrer statsråden til internasjonalt samarbeid for å hjelpe også de fattigste landene.

– Jeg tror hele verden vil våkne og skjønne at det ikke hjelper at vi berger oss selv. Så lenge det er smitte i ett land, har hele verden det, sier Ulstein.

Derfor har han den siste uken jobbet med å samkjøre de nordiske kollegene sine stemmer inn i Verdens helseorganisasjon (WHO) for å jobbe for at de fattige landene også får tilgang til koronavaksinen når den er klar.

Dette gjør Norge

I tillegg har regjeringen gjort følgende:

• Tatt initiativ til et nytt koronafond i FN for å bistå utviklingsland med svake helsesystemer.

• Fjernet krav om egenandel for hjelpeorganisasjoner for å gi dem større økonomisk handlingsrom.

• Økt humanitær støtte til respons på koronapandemien fra ti til 100 millioner kroner.

• Har mobilisert til internasjonal dugnad for å skaffe 2 milliarder kroner til utvikling av vaksine mot covid-19-viruset.

• Økt bidraget til vaksinealliansen CEPI med 2,2 milliarder over ti år.

– En tapt generasjon

Denne uken la FNs utviklingsprogram (UNDP) fram sin koronaplan. De anslår at pandemien kan koste utviklingsland over 2300 milliarder kroner og gå utover nær halvparten av jobbene på det afrikanske kontinentet.

Det kan føre til at økonomi og helsevesen faller sammen, lavere matsikkerhet og politiske kriser.

UNDP ber om rundt 5 milliarder kroner for å hjelpe de 100 mest sårbare landene og hindre en massiv tilbakegang i deres utvikling.

– Det er snakk om en hel tapt generasjon, som om de ikke mister livet, kan bli offer for store tap av rettigheter, muligheter og verdighet, sier UNDPs leder Achim Steiner, ifølge NTB.

Kinesisk donasjon

Også private gaver mottas med takk.

Nylig fikk Den afrikanske union over 1,5 millioner tester og 100 tonn smittevernutstyr fra den kinesiske milliardæren Jack Ma og hans stiftelse Alibaba Foundations, som skal fordeles på afrikanske land.

Ma har også donert ansiktsmasker til Russland, Italia, USA, Norge og land i Asia og Latin-Amerika.

Store konsekvenser

Hittil har flere tenkt at Afrika kan bli spart for pandemien fordi de har så ung befolkning og fordi kontinentet har så høy temperatur.

– Det ser ikke slik ut nå. Selv om de er yngre er det en stor forekomst av tuberkulose, hiv og aids som gjør at de er ekstra sårbare for pandemien, sier Ulstein.

Han mener koronakrisen kan få langsiktige konsekvenser, som vil komme på toppen andre problemer landene har.

Dette er noen av utfordringene

• Mangel på såpe og rent vann for å hindre smittespredning.

• Matmangel som følge av tørke flere steder og gresshoppesvermer i Somalia, Etiopia og Kenya.

• Folk kan ikke ta hjemmekontor og har ikke økonomi til å droppe jobben for å isolere seg i hjemmet.

• Korona-tiltak kan føre til sosial og politisk uro.

• Skolebarn som må holde seg hjemme får ikke næringsrik skolemat.

Lav tillit

I Zimbabwe forteller folk at de heller får korona enn å sulte i hjel hjemme, melder NTB.

I forbindelse med ebola-utbrudd har man sett at folk også har lav tillit til myndighetene og statlige helseforetak som har hatt dårlige helsetilbud.

Det forverrer responsen fra befolkningen på retningslinjer rundt koronaviruset, har Norad tidligere påpekt overfor Bistandsaktuelt.

Beskytte helsearbeidere

– Når dette er over vil det vi ser av konsekvenser i Norge være små i forhold til mye av det vi vil se de neste måneder og uker i utviklingsland, sier Ulstein.

Han håper å motvirke mest mulig ved å sikre at utviklingsprogrammer fortsetter eller kommer raskt tilbake på banen når pandemien er over.

– Er det egentlig mulig å redde verdens fattige fra koronaviruset?

– Ja, men vi står overfor et dilemma om det er testing som er det viktige nå. Enda viktigere er det å beskytte helsearbeidere som kommer til å være i frontlinjen når utbruddet virkelig eskalerer. Det er ikke sikkert vi får de store tallene på kjente smittede når det ikke er mulig å teste folk, sier Ulstein.

Vann og hygiene

– Hva annet kan man gjøre for å dempe utbruddet nå?

– Vi må vri hjelpeprogrammene der det er mulig til å jobbe med vann, sanitære forhold, hygiene og helsekampanjer. Der kommer frivillige organisasjoner og hjelpeorganisasjoner inn, sier Ulstein.

Han varsler at regjeringen vil komme tilbake til hvordan Norge kan bruke hjelpeorganisasjonene enda bedre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.