Frykter at krigen mot terror allerede er tapt

I et nylig publisert intervju med forfatter og forlegger Nils Horvei svarer Thomas Hegghammer, en av verdens fremste terroreksperter, slik:

– Jeg ser ingenting som taler for at forholdene skal kunne bedre seg på dette feltet. Alt taler i mot. Europas konkurransekraft blir ikke bedre. Det blir flere unge med innvandrerbakgrunn, den sosiale mobiliteten ser ikke ut til å øke, sier Hegghammer.

Det lille forlaget Trolltekst, som er drevet av Elin Ørjaseter og Nils Horvei, har nylig gitt ut en gratis e-bok forfattet av Hegghammer, kalt «Jihadismens framtid i Europa, en pessimistisk betraktning».

I boken argumenterer Hegghammer for hvorfor voldelig islamistisk aktivitet kan øke ytterligere. Artikkelen er en oversettelse av en vitenskaplig publikasjon på engelsk.

Flere ikke-vestlige

Narvikværingen som til daglig arbeider ved Forsvarets Forskningsinstitutt er bekymret for det han kaller «terskeleffekter».

– Når et område får over en viss andel av befolkning med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn får det en rekke negative konsekvenser. Du trenger ikke å lære deg språket, du benytter deg ikke av storsamfunnets systemer, det blir lettere å melde seg ut.

– I tillegg kommer automatiseringsbølgen som gjør lavt utdannet arbeidskraft mindre etterspurt, enn i dag. Så jeg er bekymret for utviklingen i Europa. Det vi ikke vet er hvordan det økonomiske utenforskapet manifesterer seg politisk. Blir det veldig ille får du ikke nødvendigvis politisk aktivitet, men snarere kriminalitet, bandekrig og opptøyer i stedet. For å få politisk aktivitet må du ha ledere med en ideologi, sier forskeren.

Sårbarhet

Hegghammer får støtte fra Linda Noor i tankesmien Minotenk, som blant annet jobber for å forebygge radikalisering. Hun deler Hegghammers bekymring for at innvandrerungdom faller utenom og blir sosioøkonomisk marginalisert.

– Utenforskap kan gi økt sårbarhet, som kan utnyttes til rekruttering til både organisert kriminalitet og ekstremisme.

Noor frykter ungdom vil velge destruktive alternative karrierer og et liv med ekstremisme og kriminalitet, når det ikke er mange andre muligheter.

– Europeiske myndigheter må unngå at slike områder får vokse seg frem, det er vanskelig å gjøre noe når det først har blitt en realitet, sier Noor.

Ramme Norge på sikt

– Ser vi slike områder i Norge nå?

– Nei, ikke foreløpig. Vi er i annen økonomisk situasjon, har et omfattende forebyggende apparat, bruker mye ressurser på integrering og praktiserer blant annet bosettingspolitikk.

Hun viser til at når områder blir sosioøkonomisk belastet, som sentrum øst og Grorruddalen, så har politikerne satt inn midler og tiltak.

– Dette er politiske grep som ikke er like aktuelle i en rekke andre europeiske land. På sikt vil også noen av samme økonomiske utfordringene ramme Norge, spesielt på arbeidsmarkedet, og vi blir nødt til å tenke nytt om velferdspolitikken.

– Må tas på alvor

Journalist og forfatter Magnus Sandelin har skrevet flere bøker om ekstremisme i Sverige. Han er enig med Hegghammer og sier hans analyse nå må tas på alvor av politikere og myndigheter.

– De jihadistiske miljøene har vokst kraftig i Europa de siste årene, blant annet som en følge av krigen i Syria og Islamsk Stats fremvekst.

Han viser til at unge muslimer i segregerte drabantbyer er lett bytte for de radikale islamistenes propaganda.

– Om utviklingen i Europa går mot en voksende underklasse som består av unge muslimske menn, så er det naturlig å se for seg at rekrutteringsgrunnlaget for eksempel for radikale islamistmiljøer vil være økende. Dette sammen med andre faktorer kan bli veldig dårlig for samfunnet.

Bremse utviklingen

Han mener politikerne nå må planlegge for å bremse den uheldige utviklingen Hegghammer peker på.

– Selv om vi i Sverige etter mange år med taushet nå tør å snakke høyt om radikalisering av unge muslimske menn, så er det knapt noen som hittil har løftet frem Hegghammers analyse.