Frykter betalingsforbud kan ramme kristne vitnesbyrd
Forbrukertilsynet vil forby vitnesbyrd, men freder i utgangspunktet menigheter som samler inn kollekt og donasjoner i forbindelse med vitnesbyrd om helbredelse.
Predikanten Svein-Magne Pedersen er i hardt vær etter at VG har rettet et kritisk søkelys mot hans virksomhet. Sakene har skapt reaksjoner i kristne miljøer.
Nå kommer også myndighetene på banen. Tirsdag varslet Forbrukertilsynet overfor VG at de vil sette foten ned for vitnesbyrd om helbredelse i reklame for bønn mot betaling.
Annonse
– Det skal mye til for at forbønn for syke, hvor det bare bes om donasjoner eller tas kollekt i forbindelse med forbønnen, vil være alternativ behandling. Dette er ikke noe vi har planlagt å se nærmere på per nå, sier kommunikasjonsrådgiver Bettina Mohr Hansen i Forbrukertilsynet.
Helseminister Bent Høie (H) har samtidig varslet at man vil gjennomgå regelverket på nytt og se på formuleringene om alternativ behandling og forbønn for syke
Kritisk
Pinsepastor David Aanje foreleser ved Høyskolen for Ledelse og Teologi. Han er kritisk til Forbrukertilsynets forbud.
– Hvis man først får et slikt forbud, kan det bli vanskeligere å si offentlig at man ber for syke. Jeg er skeptisk til dette forbudet, selv om jeg også er skeptisk til teletorgtjenester og taksameterforbønn. Men det er et behov for at de som er i tjenester hvor man hjelper med sjelesorg eller forbønn også får en lønn de kan livnære seg av.
– Frykter du at dette forbudet vil ramme forbønn for syke?
– Veldig mange ber for syke, alt fra Den norske kirke til ulike karismatiske menigheter. Prester, pastorer og predikanter får jo lønn for å arbeide med det de gjør, så det er jo en del av en kristens tjenester. Så er selvfølgelig teletorgtjenester en etisk gråsone, men de aller fleste som ber for syke gjør det uten å ta betalt for selve forbønnen. Likevel blir det veldig vanskelig å følge opp et slikt forbud, fordi de fleste som betjener mennesker med forbønn, på en eller annen måte får betalt.
– Er det grunn til å se på hvordan man deler vitnesbyrd om helbredelse i pinsekarismatiske sammenhenger?
Annonse
– Hvis man skal gå offensivt ut og si noe om helbredelse fra alvorlig sykdom, så er det en styrke hvis man har en legeerklæring eller annen dokumentasjon på helsetilstand og helbredelse. Så må vi selvsagt i våre sammenhenger gi rom til å være frimodig og vitne om helbredelse, uten at legen må være inne i bildet. Men jo mer dokumentert en sak er, jo mer ære er det til Gud, sier Aanje.
Han understreker at han absolutt tror at det skjer mirakler og at Jesus helbreder i dag.
– Det er også noe vi ønsker å se mer av i det norske samfunnet.
– Bør man være varsom med å dele dette i offentligheten, eller kan man være frimodig?
– Jeg tror man kan være frimodig, men da er det viktig at det man legger frem er dokumentert av helsepersonell og også at de som bærer fram vitnesbyrdene er klar over at de går inn i en offentlig sfære og må tåle kritiske motspørsmål. Det handler også om å ivareta de som får sine historier publisert.
Helhetsvurdering
Forbrukertilsynet presiserer overfor Dagen at det er sakene til VG om pengepredikanter som er utgangspunktet for det nye forbudet.
– Markedsføringen gir sterkt inntrykk av at forbønnen kan gjøre folk friske fra konkrete sykdommer og lidelser, også alvorlige sykdommer, sier kommunikasjonsrådgiver Bettina Mohr Hansen.
Annonse
Hun understreker at den klare hovedregelen at forbønn for syke anses som alminnelig religiøs virksomhet, og faller utenfor regelverket for alternativ behandling.
– Dette er også utgangspunktet dersom det bes om donasjoner eller tas kollekt i forbindelse med forbønnen, men dette vil kunne bero på en helhetsvurdering i den enkelte sak.
Dette er per nå ikke noe man har planlagt å se nærmere på, sier hun. Forbrukertilsynet har heller ikke fått henvendelser om andre saker.
Ikke flere
– Ved vurderingen av om man står overfor alminnelig religiøs aktivitet eller behandlingsvirksomhet, vil relevante momenter blant annet være hva som er grunnlaget for handlingen, i hvilken sammenheng handlingen finner sted, om det dreier seg om en profesjonell virksomhet, om det ytes vederlag, og i så fall vederlagets størrelse og form.
