Etiopiske ortodokse kristne tenner lys og ber om fred under en gudstjeneste i Addis Ababa. Landet ser igjen militære aksjoner, denne gangen i regionen Tigray.

Frykter flyktningkrise nord i Etiopia

Myndighetene i Etiopia slår hardt til mot ­mistenkte kuppmakere. Lidende etiopiere ­flykter mot grensen, ifølge FN som advarer mot ­maktbruken.

Publisert Sist oppdatert

I fjor var Abiy Ahmed, Etiopias statsminister, i Norge for å motta Nobels fredspris for fredsarbeid i regionen. Men allerede da hadde spenningene i hjemlandet bygget seg opp over tid.

Denne uken beordret Ahmed en militæroffensiv mot det de omtaler som kuppmakere i landets nordligste region, Tigray.

Meningene er sterkt delte om hvorfor angrepet skjer. Kritikere hevder at myndighetene bruker unødvendig vold for å undertrykke politisk opposisjon. Myndighetene på sin side hevder at de forsvarer seg mot aggresjon og forsøk på maktovertakelse.

– Dette er å sammenligne med jakten på Ghadafi eller Saddam Hussein, sier norsk-etiopiske Lemma Desta som er bosatt i Norge, men følger situasjonen tett.

Han sier at det statsminister Ahmed nå gjør er nødvendige steg for å ta Etiopia bort fra et autoritært styresett til et inkluderende demokrati.

Regionale spenninger

Statsminister Ahmed har møtt sterkest motstand mot sine radikale reformer fra den nordlige regionen Tigray, som tradisjonelt har hatt mye makt siden 1991.

Ifølge en pressemelding fra etiopiske myndigheter forsøkte en «kriminell bande» å overta en militærleir som har vært stasjonert i Tigray-området siden 2000. Da fikk det militære ordre om å forsvare leiren. Fra 6. november ble det innført unntakstilstand i Tigray-regionen.

Det antas at angriperne har tilknytning til Tigrays frigjøringsfront, TPLF, som overtok makten i regionen i 1991 og formet den nasjonale flertallskoalisjonen EPRDF. I Etiopia utgår regjeringen fra denne koalisjonen, og TPLF har dominert koalisjonen i lang tid.

Meles Zenawi, som var statsminister fra 1995 og frem til sin død i 2012 kom fra TPLF. Den sittende statsministeren Abiy Ahmed er en del av EPRDF, men ikke TPLF.

Fredelige midler

FNs høykommissær for flyktninger har tatt til orde for en umiddelbar stans i de militære aksjonene fra Etiopias myndigheter, av hensyn til lokalbefolkningen. De ser en flyktningkrise under oppseiling og sier at uenighetene må løses med fredelige midler.

Samtidig går altså FN ut og oppfordrer naboland som Sudan om å holde grensene åpne når etiopiere flykter fra den spente situasjonen. Flere tusen skal ha flyktet til Sudan de siste døgn.

– Vi oppfordrer myndigheter i nabolandene til å holde grensene åpne for mennesker som er tvunget på flukt fra sine hjem, sa leder av UNHCRs regionale avdeling, Clementine Nkweta-Salami onsdag i en pressemelding.

Maktkamp

Fortvilet: Lemma Desta er fortvilet over at regjeringens aksjon blir fremstilt som en kamp mot Tigray-regionen. – Kampen er nødvendig, sier han.

Lemma Desta mener at det ikke er snakk om en etnisk eller regional spenning, men en rå maktkamp. Han anser at de tidligere makthaverne i TPLF er misfornøyd med å ha mistet innflytelse, og nå forsøker å endre det.

Han reagerer på at media fremstiller dette som at en fredsprisvinner går til krig.

– Jeg mener det er feil å fremstille situasjonen i Etiopia som krig. Det finnes heller ikke noen faktiske grunnlag for å hevde at det blir en borgerkrig, siden dette defineres som operasjon for å opprette lov og orden.

Myndighetene erklærte fra 6. november unntakstilstand i den nordlige Tigray-regionen i landet. Den skal vare i et halvt år. Formålet er ifølge myndighetene å:

• Avvæpne alle sikkerhetsstyrker i regionen og å sikre fred og trygghet for lokalbefolkningen.

• Innføre reiserestriksjoner og portforbud.

• Anholde dem som er mistenkt for å delta i «ulovlige aktiviteter som setter den konstitusjonelle orden i fare.»

• Bruke proporsjonell makt for å gjenopprette lov og orden.

• Vurdere andre steg for å fremme hensikten ved unntakstilstanden.

Powered by Labrador CMS