Frykter Gravkirken kan falle sammen

Etter nesten et år med restaureringsarbeider har det lille bygget over Jesu mulige grav i Jerusalem fått en helt ny og skinnende framtoning.

Borte er den svarte soten på veggene. Det samme er jernstrukturen som britene i 1947 bygget for å holde gravmonumentet sammen.

Restaureringen ble feiret med en stor seremoni forrige uke, og de siste dagene har mange tusen mennesker valfartet til Gravkirken for å se resultatet.

Kan kollapse

Men midt i feiringen heller forskere malurt i begeret. Selve monumentet henger bedre sammen enn tidligere, men et restaureringsteam fra Hellas har funnet ut at både det og deler av kirken er bygget på svært skrøpelig grunn. Frykten er at alt kan kollapse hvis ikke omfattende grunnarbeider iverksettes.

– Dersom bygningen faller sammen, vil det ikke dreie seg om en langsom prosess, men en plutselig katastrofe, sier Antonia Moropoulou til National Geographic.

Restaureringen av gravmonumentet, og den sirkelformede bygningen rundt det, har vist at grunnen i stor grad består av ustabile rester av eldre strukturer, samt eldgamle tunneller, huler og grøfter.

Arkeologer mener at stedet for 2.000 år siden var et nedlagt steinbrudd, hvor rike jerusalemitter etterhvert skaffet seg gravsteder. En har avdekket flere gravhuler, i tillegg hulen som tradisjonelt er blitt sett på som Jesu grav.

Et romersk tempel ble etter Jerusalems fall reist på stedet, men dette ble beordret revet av keiser Konstantin i år 324. Han ønsket å bygge en kirke på stedet der en mente Jesus 300 år tidligere ble korsfestet, døde og oppsto igjen.

Status quo

Gravmonumentet slik det fremstår i dag, ble bygget i 1810 over langt eldre strukturer. Et jordskjelv i 1927 gjorde stor skade, og før britene forlot Jerusalem grep de inn for å hindre at byggverket over graven falt sammen. De satte opp en jernstruktur rundt monumentet, og denne har holdt alt sammen inntil i fjor.

På 50-tallet lå gamlebyen i Jordan og jordanske myndigheter presset de kristne til å forme et byrå som skulle se på hvordan skadene fra 1927-skjelvet kunne utbedres. Etter ti år brøt imidlertid denne prosessen sammen.

Maktkamp mellom armenske, katolske og ortodokse prester har ført til en såkalt «status quo»-situasjon, der alt forblir slik som det er, inntil alle impliserte er enige om noe annet. De siste hundreårene har slike eksempler på enighet vært av det sjeldne slaget.

Ytre press

Det måtte ytre inngripen til for at en restaurering skulle komme i gang. For et år siden var strukturen rundt graven i en så dårlig forfatning at israelske myndigheter fryktet at den kunne gå i oppløsning.

Israelsk politi bestemte sammen med Israel Antiquities Authority at området rundt graven måtte stenges flere timer hver dag, for turistenes sikkerhets skyld. Denne beslutningen førte til sinne blant de kristne lederne, men også til handling.

– Noen måtte presse oss. Dersom ikke israelske myndigheter hadde involvert seg, hadde ingen ting blitt gjort, sa den armenske presten Samuel Aghoyan til New York Times i fjor.

Nå kan det se ut som om ytre press og frykt for kollaps kan tvinge de kristne til å fortsette sin lokale fredsavtale en stund til.