Frykter konservative biskoper vil skvises ut

Under førstegangsbehandling av «Ordning for utnevnelse av biskop» under Kirkemøtet fredag ettermiddag var det flere av kirkemøtets medlemmer som ga utrykk for at de ikke ønsker at Kirkerådet skal tilsette biskoper. De mener at biskoper bør velges gjennom en ren valgordning i bispedømmene sine.

– Det er ingen selvfølge at Kirkerådet gjenspeiler den situasjonen som er i de enkelte bispedømmene. Jeg mener at en ren valgordning vil være det beste for demokratiet. Da får du virkelig hørt grasrota og kan legge mindre vekt på personlige meninger til de som sitter i Kirkerådet, sier Marie Klakegg Grastveit som er kirkemøtemedlem fra Stavanger bispedømme.

Hun opplevde i fjor at Kirkerådet ikke valgte bispekandidaten som hadde størst oppslutning i bispedømmet men valgte kandidat nummer to på lista, som også var konservativ.

– De valgte en kompromisskandidat for å redde seg selv litt, men kunne ikke leve med den mest kontroversielle kandidaten i forhold til egne meninger, sier Grastveit.

Hun frykter at de mest konservative bispekandidatene etter hvert vil skvises ut dersom Kirkerådet fortsatt får ha tilsettingen.

– Det skal mye til for at noe annet skal skje. Jeg tror i veldig stor grad man vil ønske en av sine egne, sier Grastveit.

– Ikke grunn til bekymring

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum mener Grastveit og hennes meningsfeller ikke har noe å frykte.

– Jeg lærte en gang av daværende statsråd Gudmund Hernes at regjeringen skulle ha som prinsipp i utnevning av biskoper at alle hovedstrømninger i kirken skal være representert rundt biskopenes bord. Det er en setning jeg har gjentatt mange ganger i kirkerådet, også da jeg var i mindretall, og det er en setning jeg holder meg til, sier hun.

Hun mener det ikke er grunnlag for å tro at det ikke vil være rom for biskoper som er såkalt konservative i framtiden.

Hensyn til mindretallet

Det var også kirkemøtemedlemmer som mente at ordningen der Kirkerådet tilsetter biskoper bedre vil kunne ivareta mindretallet.

– Ved et rent valg vil alltid mindretallet tape. I noen bispedømmer betyr det at en viss type menigheter aldri får sin biskop. Kirkerådet kan gjennom sin prosess også vektlegge mindretallshensyn, sier Karin-Elin Berg fra Borg bispedømme.

Hun mener at et valg av biskop uansett ikke kan overlates kun til de lokale.

Økt polarisering

Berg tror også en ren valgordning ville kunne føre til økt polarisering i kirken.

– Poenget med et valg er å vinne over noen andre og da må man fremvise det som skiller kandidatene. I vår kirke er det heldigvis mer som samler enn som skiller og en valgkamp vil kunne sette unødig fokus på de forholdsvis få forskjellene som er.

Grastveit tror ikke en ren valgordning vil virke mer polariserende.

– Det tror jeg er tull. Jeg tror det er omvendt. Opplevelsen av å ikke bli lyttet til når du har et så stort mandat er det som virker polariserende.

Mot mer makt til Kirkerådet

Komiteen som behandler «Ordning for utnevnelse av biskop» var også delt og la fram et flertallsforslag og et mindretallsforslag under den første plenumsbehandlingen.

I flertallsinnstillingen var det også foreslått at Kirkerådet skal kunne velge mellom alle fem kandidater og ikke kun de tre som bispedømmet stemmer fram. Dette var det flere som var uenige i deriblant preses Helga Haugland Byfuglien.

Hun ønsket i utgangspunktet et særskilt tilsettingsorgan for biskoper, men mener at en valgordning er det nest beste.

– Det vil gjøre at bispedømmet får betydelig mer innflytelse, men det skal også være et nasjonalt perspektiv, sier preses og legger til:

– Jeg håper og tror at det fremdeles vil være et spenn i bispekollegiet og anser det som veldig viktig. Jeg håper at bispekollegiet i stor grad skal avspeile kirken også i bredde, som vi har representert per i dag. Jeg tror det vil være viktig framover for at bispekollegiet og biskopene skal kunne samle og styrke enheten i kirken.