Frykter langsiktig bistandskutt
Strømmestiftelsen frykter for stram økonomi for frivillig bistand fremover. KrF er klar til å forhandle.
Les også debattinnlegget «Brannslukkingsbudsjettet» av Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.
Tirsdag møtes regjeringspartiene, KrF og Venstre i Nydalen i Oslo på det andre toppmøtet mellom de fire partiene i år. En av sakene de skal snakke om er hvordan de mange ekstra asylsøkerne til Norge skal finansieres, ifølge Vårt Land.
Annonse
Venstres nestleder Terje Breivik håper på en «prosess med mest mulig åpen dialog underveis», skriver avisa.
Ropte varsku
Fra KrF stiller partileder Knut Arild Hareide, 2. nestleder Olaug Bollestad, og finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen, etter det Dagen kjenner til.
– Det er ikke tvil om at det er utfordringer på bistand. Vi kan ikke skjære i langsiktig bistand til verdens fattigste for å hjelpe på flyktningkatastrofen i Europa, sier Bollestad til Dagen.
Forrige uke varslet Venstre og KrF at de vil kreve endringer på budsjettforslaget fra regjeringen på bistand. De er misfornøyd med at 326 millioner bistandskroner til flyktninger i nærområdene tas fra midler til langsiktig bistand via frivillige organisasjoner.
Et samlet korps av bistandsorganisasjoner ropte varsku da dette ble kjent. De ber om friske midler inn på bistandsbudsjettet i stedet.
Mer penger
KrF er heller ikke så fornøyd med at nesten to milliarder bistandskroner er satt av til asylsøkere i Norge, skriver Klassekampen.
Annonse
Overfor Dagen vedgår Bollestad at det er en stor utfordring å ta imot flyktninger på en god måte i Norge.
– Det er en helt annen situasjon nå enn vi forutså da avtalen om 8000 kom i havn i vår, sier Bollestad til Dagen.
Bare i september kom 4904 asylsøkere til Norge. Utenriksdirektoratet anslår at 25.000 vil komme før nyttår, og at over 30.0000 asylsøkere vil komme neste år.
For å møte de store behovene behandler Stortinget i dag en tilleggsbevilgning til Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil ved månedsskiftet legge fram nok en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, som de fire partiene skal diskutere denne uken i Nydalen.
– Vi vil gå inn på dette både i Nydalen, antar jeg, i budsjettforhandlingene og når tilleggsproposisjonen kommer, sier Bollestad.
Langsiktige kutt
Dersom dagens budsjettforslag blir stående vil det få mest å si på lang sikt. Bistandsorganisasjonene vil først og fremst merke kuttet i informasjonsstøtten, men neppe andre umiddelbare kutt. Organisasjonene har ofte flere års rammeavtaler med Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.
– Men det er klart at hvis bevilgningene blir så små at vi blir nødt til å redusere på allerede inngåtte rammeavtaler, vil det bli veldig dramatisk. Det vil gå utover de fattige, sier Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen.
Annonse
Strømmestiftelsen har egen rammeavtale med Norad over fem år. Aadland er optimist og tror ikke at regjeringen vil kutte i allerede inngåtte avtaler. Men han frykter at det vil bli atskillig vanskelig å få ekstra penger til svært gode prosjekter utenfor rammeavtaler.
Lærere i Sør-Sudan
I 2015 oppstod et klart behov etter flere lærere i Sør-Sudan. Landet mangler kvalifiserte lærere, og mattelærerne i barneskolen gjør det i snitt dårligere på tester enn 5. klassinger i Singapore. Strømmestiftelsen, Kirkens Nødhjelp og Høgskolen i Oslo og Akershus fikk 40 millioner kroner til å styrke lærerutdannelsen.
– Med strammere støtte til frivillige organisasjoner vil tilleggssøknader om slike gode prosjekter være utelukket, sier Aadland.
I tillegg kan budsjettet gi strammere rammer for de som skal inngå nye avtaler med Norad. Aadland mener å se en «farlig tendens» i regjeringens forhold til bistandsorganisasjonene på sikt.
– Norge er for utvikling av menneskerettigheter, demokrati og sivilt samfunn, men samtidig trekkes støtten tilbake til arbeid som norske organisasjoner har bidratt med, nettopp innenfor dette segmentet. Det gir langsiktige konsekvenser, sier Aadland.
