Frykter medisinsk skandale

– Hvordan Sverige har håndtert dette, kan kanskje bli den største medisinske skandalen i landet i moderne tid, sier den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román til Dagen.

Antallet svenske jenter i alderen 13 til 17 år som har fått diagnosen kjønnsdysfori, økte med 1.500 prosent fra 2008 til 2018, ifølge en rapport fra svenske helsemyndigheter, melder The Guardian.

Kjønnsdysfori betegner en tilstand med sterkt ubehag knyttet til forholdet mellom sitt anatomiske og opplevde kjønn.

Vestlig bølge

Norsk helsevesens møte med personer som ikke kjenner seg hjemme i sin egen kropp, er oppe til debatt. Som Dagen skrev i går, pågår det for tiden en høring om Nasjonal faglig retningslinje for helsetilbud til pasienter med kjønnsinkongruens. Det er en tilstand der anatomisk kjønn ikke samsvarer med opplevd kjønn. For noen går dette over i kjønnsdysfori.

I vestlige land har det de siste årene vært en sterk økning i antallet tenåringsjenter som opplever dette.

Sykdomsrisiko

Den svenske allmennkringkasteren SVT publiserte i fjor de to dokumentarprogrammene Tranståget 1 og Tranståget 2. Disse finnes fortsatt tilgjengelig på nettet.

I dokumentarene forteller en anonym svensk jente, som har fått guttestemme etter hormonbehandling, om at hun har fått behandling som hun angrer på. Hun anklager helsevesenet for å behandle slike som henne som forsøkskaniner. Den finske kvinnen Sametti, som står åpent fram, har en liknende historie. I starten opplevde hun endringen som en stor opptur, men etter hvert snudde det. Da var stemmen blitt mørk og brystene borte - for livet.

Legers ansvar

I Sverige har det vært foreslått å senke aldersgrensen for kirurgiske inngrep til 15 år, men lovforslaget ble lagt på hyllen i høst i påvente av grundigere utredning.

– Det har også vært sagt feilaktige ting om selvmordsrisiko blant unge som står i kø i påvente av kjønnskorrigerende behandling. Jeg mener man burde be om unnskyldning ordentlig, sier Sven Román. Han har jobbet flere år i barne- og ungdomspsykiatrien og er nå privatpraktiserende i Stockholm.

Han mener det største ansvaret ligger hos legene, som skal arbeide ut fra vitenskap og prøvde erfaringer.

– Her har man ikke gjort det, men blitt påvirket av veldig aktive transpersoner som er toneangivende, sier han.

«Megafon for transbevegelsen»

Prinsipielt mener Román det er problematisk å behandle mennesker ut fra en opplevd situasjon og ikke en objektiv diagnose. For eksempel påpeker han at diagnoser som ADHD, angst eller depresjon har kriterier som må være oppfylt.

Román understreker at han selv støtter Pride-markeringer, men han mener helsevesenet har latt seg bruke som en «megafon for transbevegelsen».

Komplisert sykdomsbilde

I Sverige var det i 2001 tolv unge personer som søkte om kjønnskorrigerende behandling. I 2018 var tallet økt til over 1800, eller 155 ganger så mange.

Tidligere har det stort sett vært en mindre gruppe menn som har lidd av kjønnsdysfori. Debuten har vanligvis skjedd i tidlig barndom eller i ung voksen alder.

– I den nye gruppen er det flest jenter, og fenomenet debuterer i puberteten, sier Román.

Det internasjonale fenomenet har fått den engelske betegnelsen «rapid onset gender dysforia», (ROGD).

Over halvparten av pasientene har andre alvorlige lidelser, som autisme eller anoreksi, ifølge forskere som uttaler seg i Tranståget.

– Da mener jeg treffsikkerheten til diagnosen er veldig lav. Mange vokser dysforien av seg i løpet av puberteten og finner senere ut at de er homoseksuelle eller biseksuelle, sier Román.

Minoriteters tyranni

Barne- og ungdomsspsykiateren mener debatten bærer preg av at myndigheter i Sverige og andre land har dårlig samvittighet for hvordan transpersoner er blitt behandlet opp gjennom historien.

– Dessuten fører identitetspolitiske strømninger til at jeg som hvit, heteroseksuell mann ikke oppfattes å være i stand til å forstå hvordan situasjonen er for kvinner, svarte, homofile, transpersoner og så videre.

Román frykter dette skal føre til minoritetens tyranni.

– Transbevegelsen er blitt en veldig sterk gruppe i USA og har brukt veldig aggressive metoder, sier han.

– Jeg er også blitt kalt transfobisk, og det er en vanlig anklage mot mennesker som kritiserer utviklingen. Jeg tenker det dreier seg om mennesker som er skjøre og fortvilte, så jeg vil ikke anklage dem, men vi som er profesjonelle, må behandle spørsmålet profesjonelt.

«Quick-fix»

Den yngste svenske jenta som har fått fjernet brystene, var 14 år, ifølge SVT.

– Jeg har selv tre døtre og må gråte når jeg tenker på dette. Enda verre er det at vi ikke vet alle bivirkningene av å gå på hormoner hele livet, sier han.

Román fremholder også at det er umulig å erstatte virkelig fungerende kjønnsorganer og at sju av ti opplever komplikasjoner knyttet til slike kirurgiske inngrep.

– Vi lever i en tid med mye quick-fix. Som August Strindberg sa, er det synd på menneskene. Å leve innebærer livskriser. Vi kan ikke gjøre alt til sykdommer og behandle alt, sier han.